Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 11
  1. #1

    Standard Å kommunisere egne grenser

    *poff*
    Sist endret av Lindemor : 26 Feb 2012 kl 21:49

  2. #2
    Ble medlem
    25 Sep 2007
    Sted
    Midt på, cirka
    Innlegg
    5,768

    Standard

    Jeg tenker at hvis man går med en uro om at barnet skal misoppfatte det man selv formidler, så kan det være greit å snakke om det utenom situasjonen. "Husker du at jeg ville ha det stille i går, da du xxxx?" "Ja..?" "Jo, det var fordi jeg hadde sovet så dårlig i natt, og da hadde jeg vondt i hodet mitt i går - og da blir det ekstra vondt av høye lyder. Derfor trengte jeg at det var stille i går.. "
    F.eks..
    Lille O , Bo Obo des. 2006, Tobo aug. 2009, Trebo des.2012
    - aka lilletambur

  3. #3
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    Jeg tenker at det går an å kommunisere egne følelser og grenser og samtidig være klar på at det er en selv som voksen som har ansvaret for situasjonen. I stedet for å bare si at man blir sliten av høy lyd, og dermed legge ansvaret over på barnet for å kunne vurdere hva som er for høy lyd for mamma, så kan man si "i dag synes jeg det var slitsomt med denne leken, for det ble rett og slett for høy lyd for meg. Nå tror jeg vi må finne på noe annet. Hva kan vi/dere gjøre som ikke lager så høy lyd, tror du?" Jeg er også veldig for å forebygge og bryte inn før det når mine grenser, selv om grensene mine er ulike fra dag til dag og det sånn sett ikke er helt rettferdig for gutta - enkelte dager er det bare ikke aktuelt med masse lekeslossing, da finner jeg heller frem tegnesaker. Barna lever sammen med meg og må ta hensyn til meg, men det er mitt ansvar å vise dem hvordan, tenker jeg.

  4. #4
    Ble medlem
    05 Jul 2008
    Innlegg
    1,073

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av hurramegrundt Vis innlegg
    Barna lever sammen med meg og må ta hensyn til meg, men det er mitt ansvar å vise dem hvordan, tenker jeg.
    Så fint sagt!
    Mamma til store-S (07) og vesle-S (09)

  5. #5
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    4,960

    Standard

    Jeg tenker det er greit å vise barna at det de gjør, gjør at jeg blir lei meg, men at jeg ikke blir mindre glad i dem pga det de har gjort. Jeg syns jeg har ansvaret for å lære dem - i trygge omgivelser - at noe de gjør, gjør andre lei seg. Og at det er helt naturlig. Vi MÅ gjøre folk lei seg av og til fordi det er menneskelig å feile. Det er hva man gjør med feilene som er det viktige. Og det kan vi jo hjelpe barna å gjøre.

    "Jeg er lei meg fordi x gikk i stykker. Jeg vet at du ikke mente å ødelegge den. Det er sånt som skjer når vi er uheldige. Jeg er ikke sint på deg, men jeg er lei meg fordi den er ødelagt. Det ville være fint om du kunne hjelpe meg å fikse den..." e.l....Jeg er ikke så flink på den siste biten; jeg har lyst til å formidle at de kan få gjøre opp, men at det ikke er en straff - mer et tilbud. Jeg tror man som regel er innstilt på å ordne opp etter seg så lenge man ikke føler seg grillet og går i forsvar. Men jeg merker at mange er vant til å tenke feil=straff; man tar motvillig straffen og beviser ved det at man har gjort en stygg feil og altså ikke er så bra. Straffen gis pga den som feiler - fordi feil krever straff. I stedenfor å kunne gjøre opp for seg - der fokuset er at en ikke er en som feiler, men en som har ressurser til å gjøre ting litt bedre for en annen, som er lei seg (tilfeldigvis pga en selv). Jeg vil gjerne ha fokuset på den skadelidende, ikke på den som gjorde skaden. Og da må jeg vise at jeg er lei meg, og at det kan bli bedre hvis en som trenger å gjøre opp for seg for å lappe på eget sjølbilde, kan hjelpe meg ift det. Bare med en klem, hvis det er det eneste den lille kan gjøre for å gjøre situasjonen litt bedre.
    juni 03 + oktober 04 + november 07

    Alle barn er våre barn.

  6. #6
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    Det er ikke noe feil å formidle at man blir lei seg vel! Jeg mener- om Eplejenta som er 4 ødelegger noe eller påfører meg smerte (vi er litt der... frustrasjon tas ut på meg...) så formidler jeg det. Jeg bruker ikke "lei-meg-kortet" for å få viljen min. Eller for å påføre dårlig samvittighet.

    Jeg ønsker at barna skal vite at det de gjør kan påvirke mine følelser. Men ikke ta ansvar for dem altså, men de må vite at det de gjør får konsekvenser for meg.

    må løpe!
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  7. #7

    Standard

    Poff
    Sist endret av Lindemor : 26 Feb 2012 kl 21:50

  8. #8

    Standard

    Jeg kan ikke huske at min mamma var sint på meg i det hele tatt. Men jeg husker godt at hun kom inn på rommet mitt for å si unnskyld. Da sa hun beklager at jeg ble så sint, jeg har mensen nå og da er jeg litt mer oppfarende en vanlig. Eller "jeg har så vondt i hodet derfor ble jeg sintere en jeg bruker å bli(mamma slet med migrene)

    Så husker jeg så godt at hun sa "du Jeano nå koser vi oss i det fine været så spiser vi pølser på verandaen"
    Jeg har prøvd meg med pølser på verandaen med ungene mine også, men de setter ikke så stor pris på det som jeg gjorde
    Jeg vil så gjerne være min mamma på en måte, men det er jo ikke det mine barn trenger, de trenger meg som mor(på godt og vondt)

    Blomst og Bell som er ganske store får ofte med seg at jeg er sint, jeg tror jeg blir sint og/eller sliten minst en gang om dagen. Livet med 4 barn er ganske krevende på andre områder enn for mamma som hadde bare meg i store deler av oppveksten min.
    Så hvis jeg sier jeg er sliten og at jeg ikke orker mere mas/rot/bråk så skyter det fra de to store "er ikke våres feil at du ville ha så mange barn"

    Da jentene var små fikk de gjøre så mye og jeg hadde så mye mer energi, bråk rot og full fart var null problem. Nå er jeg eldre og vi er mange under ett tak og jeg orker ikke så mye tull, og det sier jeg ifra om.

    Det de lærer av det er å ta ansvar for egne handlinger og de lærer seg at det ikke bare er å ture frem å gjøre som dem vil. Skal man bo sammen må man ta omsyn til hverandre både store og små.
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  9. #9
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard

    Jeg jobber veldig med denne for tiden, særlig siden jeg ikke helt får til å kommunisere så godt med jr og jeg har en mage som jeg må ta hensyn til. Jeg må lære meg at det er greit at han blir skuffet og får nei, selv om det er litt hjerteskjærende for meg akkurat nå. Feks når vi sitter og spiser middag og han er ferdig og vil ha meg med å leke eller kose før jeg er ferdig med maten. Eller jeg har vonde kynnere og må ha ro og fred. Jeg liker ikke å ikke være morolekemamma lengre, men det er nok noe alle i familien kan ta lærdom av.
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  10. #10

    Standard

    *poff*
    Sist endret av Lindemor : 26 Feb 2012 kl 21:51

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •