Side 1 av 3 123 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 23
  1. #1
    Ble medlem
    16 Oct 2006
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    4,242

    Standard Lørdagens Juul i Magasinet: Steng døgnkiosken!

    Denne kan kanskje flere av oss forholde oss til? Hva tycks?
    Hilsen Hjertemamma


    08.08.03

    16.04.07

    Alt er faser!

  2. #2
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,958
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Jeg så den jeg også, og jeg likte egentlig bildet om døgnkiosk som han brukte - men det var jo mye mer nyansert enn overskriften som desken satte.

    Jeg tenker at her er det et foreldrepar som ønsker endring, og da må man endre (if you resent it change it, som vel Sears også sier), og Juul gir et Juulsk forslag til hvordan det skal gjøres.

    For egen regning befinner det seg to stk avkom i dobbelsengen hver eneste natt med en av oss voksne, og slik har vi tenkt at det skal forbli til enten de selv vil ut, eller vi får klart rommene deres (et års sikt, minst, vil jeg tro) - siden vi ikke har noen gode alternativer, og jeg ser på det som nærhetskompensasjon ettersom jeg er så mye borte og de har lange dager i barnehagen.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  3. #3
    Ble medlem
    25 Jun 2010
    Innlegg
    4,542

    Standard

    Jeg reagerte når jeg leste overskriften og innledningen på lørdag, men etterhvert som jeg leste, så tolka jeg det ikke på den måten. Jeg leste den ikke ordentlig, men han skrev vel at det ikke gjaldt for minstemann å bli "utvist" fra senga, hvis jeg leste riktig, og da ble jeg litt letta. Også la jeg også merke til at han et sted understrekte at rådet gjaldt for akkurat denne familien eller noe i den duren. Jeg forsto det som at han så behovet til akkurat disse foreldrene, ikke at det var fasiten for enhver familie. Og dette med at den som har det verst må bli hørt e.l. det syns jeg var et godt poeng. Men jeg bør vel kanskje lese den mer nøye før jeg uttaler meg egentlig, for jeg skumma den bare.


  4. #4
    Ble medlem
    16 Oct 2006
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    4,242

    Standard

    Jeg reagerte først på overskriften, men etter å ha lest hele saken så kjenner jeg at dette er noe vi kan ta til oss. Vi følger nok barnas ønsker i stor grad. Noen ganger mer enn vi burde. Legging f.eks. Jeg ligger fortsatt med ungene til de sovner. I det siste har jeg følt meg ganske oppspist. Det å ligge med dem har gjort meg frustrert. Og en lei og frustrert mamma er de jo ikke tjent med. Men jeg har ikke tatt tak for dette har jeg jo valgt og viktigheten av trygge barn osv. Har ikke skjønt at nå er det tid for endring.

    Så jeg satte personlig pris på det Juul skrev her. I tillegg synes jeg det var bra at han skilte mellom babyen og femåringen.

    Men hvordan kan han uttale med sikkerhet om hvorvidt femåringen er redd eller ikke? At det er et ønske og ikke et behov å ha foreldrene der. Jeg har generelt pleid å vurdere hvor lett det er for ungene å gå med på en endring for å tenke noe om hvor klar de er. Men han bare tror at det er sånn i utgangspunktet.
    Hilsen Hjertemamma


    08.08.03

    16.04.07

    Alt er faser!

  5. #5
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,590

    Standard

    Jeg er litt ambivalent, kjenner jeg. Jeg blir først og fremst litt skeptisk til at man som forelder til små barn på død og liv skal sette grener for å gi av seg selv, slik jeg ofte føler dette handler om. Selvsagt er det fint at man gir folk rom og selvtillit til ¨ endre ting man føler spiser en helt opp, eller påvirker familiebalansen i svært negativ grad. Men jeg synes ofte det handler om å sette grenser om man føler seg "litt oppspist"

    Selv har jeg som mor til små barn periodevis følt at jeg er overveldet, men så lenge jeg kan administrere den følelsen, har det noen ganger vært nødvendig for en periode; at man gir mer av seg selv enn man ideelt skulle ønske. Kanskje ungene trenger det, kanskje en gitt situasjon gjør det slik, eller kanskje det er en fase.

    Hadde det samme vært tilfelle i en jobbsammenheng hadde jeg bitt tennene sammen, og forsøkt å finne styrke til å stå i det. Det gjør jeg som ektefelle og venn også, og det skulle da bare mangle at jeg ikke også gjør det som mor. Jeg synes veldig, veldig ofte at det like mye som å endre barnet og på død og liv signalisere egne grenser, handler om å selv kjenne på hva som egentlig irriterer meg, og se hvordan jeg selv kan endre mine egne holdninger og grenser.
    La hybelkaninene leve!

  6. #6
    Ble medlem
    16 Oct 2006
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    4,242

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Filipine Vis innlegg
    Jeg er litt ambivalent, kjenner jeg. Jeg blir først og fremst litt skeptisk til at man som forelder til små barn på død og liv skal sette grener for å gi av seg selv, slik jeg ofte føler dette handler om. Selvsagt er det fint at man gir folk rom og selvtillit til ¨ endre ting man føler spiser en helt opp, eller påvirker familiebalansen i svært negativ grad. Men jeg synes ofte det handler om å sette grenser om man føler seg "litt oppspist"

    Selv har jeg som mor til små barn periodevis følt at jeg er overveldet, men så lenge jeg kan administrere den følelsen, har det noen ganger vært nødvendig for en periode; at man gir mer av seg selv enn man ideelt skulle ønske. Kanskje ungene trenger det, kanskje en gitt situasjon gjør det slik, eller kanskje det er en fase.

    Hadde det samme vært tilfelle i en jobbsammenheng hadde jeg bitt tennene sammen, og forsøkt å finne styrke til å stå i det. Det gjør jeg som ektefelle og venn også, og det skulle da bare mangle at jeg ikke også gjør det som mor. Jeg synes veldig, veldig ofte at det like mye som å endre barnet og på død og liv signalisere egne grenser, handler om å selv kjenne på hva som egentlig irriterer meg, og se hvordan jeg selv kan endre mine egne holdninger og grenser.
    Men hva hvis man gir mer enn ungen faktisk behøver fordi det har blitt en vane som Juul sier?
    Hilsen Hjertemamma


    08.08.03

    16.04.07

    Alt er faser!

  7. #7
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,590

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Hjertemamma Vis innlegg
    Men hva hvis man gir mer enn ungen faktisk behøver fordi det har blitt en vane som Juul sier?
    Jo, som sagt; om det føles urimelig, eller går grovt på bekostning av balansen i familien, må/bør man sannsynligvis gjøre endringer. Men to eksempler: Vi har hatt ett barn som har trengt samsoving langt lengre enn vanlig, og ett barn som har hatt utfordringer med spising, fordi konsistens har vært en issue. Langt, langt de fleste jeg har snakket med, mener at dette er "dårlige vaner". Vi er ganske sikre på at så ikke er tilfelle, og har strukket oss langt, langt lengre enn foreldre vi omgås, for å imøtekomme disse behovene. I ettertid mener vi fremdeles at dette har vært fornuftig, og ikke "dårlige vaner", som mange andre har vært så klare på. Det har til tider vært en belastning på oss som foreldre, men sett i etterpåklokskapens lys er jeg glad vi bet tennene sammen og ikke tutet med de andre ulvene.
    La hybelkaninene leve!

  8. #8
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    12,157

    Standard

    Men atte, Filipine, da er det jo dere som bevisst har valgt den strategien. Jeg tenker at det er litt det det handler om, at det er de voksne som tar ansvaret for situasjonen, det betyr ikke at alle situasjoner skal løses ved at foreldre setter ned foten. Men jeg vet ikke om det er det Juul vektlegger akkurat denne gangen, jeg bare skumleste.
    Knott 05 og Knert 08 og Knuta 11

    “Be Who You Are and Say What You Feel Because Those Who Mind Don't Matter and Those Who Matter Don't Mind.” dr. Seuss

  9. #9
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,958
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Jeg tenker også litt som dere her at man må analysere situasjonen - hvorfor önsker man endring, er det fordi man hörer alle andre si at det er dårlige vaner, har man en grunnleggende holdning om at "slik skal det väre", er man selv på felgen pga for lite sövn etc etc - gjöre en ansvarlig vurdering. Kan man overhodet ikke akseptere at de voksne ikke får sove i samme seng, ja så må man ta grep deretter. Er det derimot et bevisst strategi, så får man stå i det, men med revurderinger underveis.

    Jeg tenker at i denne moderne opplysningsveldes tid så er det nokså modig og töft i blant å fölge sin egen magefölelse og ikke höre på velmenende råd om dårlige vaner og bortskjemthet. I så fall er det igjen dags for å analysere - slik dere har gjort Filipine, og det er jo det som er å väre en voksen forelder.

    Samtidig er jeg enig med deg, Filipine, i det med "litt" kontra "mye" oppspist, altså, det å väre forelder er ikke noe man gjör med venstre lillefinger, og jeg tenker også at den fölelsen av å väre oppspist er så subjektiv og så preget av ens egne forventninger og holdninger at det går ikke å sammenligne. Så også på jobb og i livet ellers - vi er så forskjellige. Jeg legger meg med mine barn hver eneste kveld og de vekker meg flere ganger om natten fordi de flytter på seg - om jeg kjenner riktig godt etter så er jeg kanskje litt oppspist, men akkurat nå vil jeg ikke for alt i verden ha dem ut av senga, for jeg trenger det, og de trenger det.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  10. #10
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,590

    Standard

    Jeg er som tidligere sagt ikke i mot at foreldre tar styringen. Men jeg ambivalent til at det ofte fremstilles som at det er en quick fix at alt ordner seg bare foreldre fremstår med autentisk lederskap.

    I denne aktuelle situasjonen er det en femåring som må forholde seg til steforeldre, nye halvsøsken, å dele tiden sin i to familier, stesøsken, flytting og foreldre som jobber skift og dermed har litt varierende rutiner. For flere femåringer jeg kjenner ville jeg sagt at dette er mer enn god nok grunn til at man kanskje trenger at foreldrene ikke får oppfylt sine ideelle ønsker om soving. Foreldre har tatt noen valg som påvirker barna. Personlig ville jeg i et slikt tilfelle strukket meg lengre enn jeg hadde gjort i en ideell verden, der jeg kunne bestemme alle variabler selv. Jeg har ikke noe mål om å ofre meg eller være martyr for mine barn, men jeg synes det er naturlig å akseptere at man svelger mer som småbarnsforelder enn man gjør som singel og i relasjoner til andre, presumtivt voksne, mennesker.
    La hybelkaninene leve!

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •