Viser resultater 1 til 9 av 9
  1. #1
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard Veilede reaksjonsmønstre når man blir sint

    Supern har en reaksjon når han blir sint som jeg er bekymret for skal gi ham trøbbel. Han "går i svart" og begynner å kaste ting rundt seg eller inn mot der de han er sint på befinner seg, han har også gått inn for å ødelegge leken til de han er sint på.

    Det var en episode på første skoledag mandag som ikke var så god hverken for ham eller for meg som mor og observatør - og jeg ble et øyeblikk redd for at han skulle bli møtt med vold fra de større ungene.

    Vi har snakket om det tidligere også, ved lignende episoder, og at man kanskje særlig skal tenke seg om i sammenhenger med større og sterkere barn med etablerte sosiale spilleregler (som i den settingen han befant seg på mandag).

    Det skal sies at Supern er ikke en spesielt temperamentsfull unge, det er i hverdagen lite sinne og utagerende frustrasjon og jeg blir i grunnen tatt litt på senga de gangene det skjer, fordi det har ikke vært forutsigbare situasjoner.

    Har dere noen erfaringer å dele ifht det å veilede i utløp for sinne og frustrasjon?
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  2. #2
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    Jeg har vært bekymret for skolen, og snakket litt med Knott om det. Jeg var opptatt av å forklare ham at ikke alle blir sint på samme måte, det føles ikke likt hos alle, så andre vil ikke vite akkurat hvordan han har det når han blir sint. Og at det derfor er viktig at han forklarer at han blir lei seg, at ting føles urettferdig og sånn, for ellers vil kanskje de andre barna bare tro at han er slem. Knott så ut til å skjønne dette, og vi har ikke hatt noen episoder som jeg har hørt om. Tror han får ut det meste hjemme...

  3. #3
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Når det gjelder å veilede utløp for sinne og frustrasjon, så er jeg er nysgjerrig på hva som trigger sinne hans - urettferdighet, skam, uenighet etc?

    For noen som "går i svart" er løsningen ofte å bli kjent med egen eskalering og utløsere, og skjerme seg for situasjoner som er vanskelige en periode til han får oversikt.
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  4. #4
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Bra spørsmål, dunderdama. Jeg har vel sett det i situasjoner der han leker med kompiser han er glad i eller han ser opp til, og så skjer det noe der jeg tror det handler om at han ikke lenger har kontroll på situasjonen, der han føler seg sviktet eller krenket og ikke skjønner hva som skjer - opplever at de han trodde var med han er mot ham (selv om det ikke nødvendigvis er riktig). Jeg tror det er at han føler seg såret i grunn.

    Hurramegrundt - har snakket med supern om det jeg også men må nok snakke mer tror jeg.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  5. #5
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    så bra spm dunderdama! For det handler sikkert om det- at noe setter ham ut. Og en del gutter lager litt lapskaus av følelsene sine når de er små og mangler ord for skuffet, urolig, usikker, misforståelse etc og derfor også mangler strategier for å håndtere det.

    Jeg tipper dette faller på plass ganske greit, men at han trenger dere som samtalepartnere om det fremover. Gjerne i "fredstid" og med nøytralt utgangspunkt. Godt at han dere som ser ham så godt
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  6. #6
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Hvordan reagerer han etter "svart-sinnet" sitt da? Blir han lei seg, skamfull, fornøyd, lettet?

    Kanskje det vil være nyttig for han at du forteller han hva du ser og spør om du oppfatter det riktig. Sånn at han kan få hjelp til å kjenne etter og sette ord på det han bærer på og prosessen han gjennomgår.
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  7. #7
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Jeg tenker også at dette er noe som dempes etterhvert som han blir eldre og affektbevissthet og følelsesmessig vokabular øker. Men det er jo allikevel viktig at han blir møtt og støttet på dette mens det er så intenst, så han ikke opplever at det blir for skremmende og uforutsigbar.
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  8. #8
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Han blir lei seg, og kanskje litt skamfull for at han gråter men jeg tror ikke han føler veldig sterk skam (slik jeg kjenner igjen hos meg selv fra jeg var barn - og det er vel kanskje det som gjør at jeg gjerne vil veilede nå, jeg ble også veldig lei meg i lignende situasjoner, jeg kastet ikke rundt meg som reaksjon, men følte veldig på ensomhet og skam).

    I den aktuelle situasjonen på skolen klarte han - tror jeg - å sette ord på hva som utløste, samme i barnehagen, altså det konkrete som utløste. Men jeg tror at det ligger dypere og at det handler om hans relasjon til de beste kompisene og det å føle seg inkludert og forstå det sosiale spillet i den aktuelle situasjonen. Og det har jeg snakket med ham om, det virker som jeg er inne på rett spor.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  9. #9
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Så bra! ...og skam er jo i utgangspunktet ikke bare negativt, men en nyttig adferdsregulerende følelse hvis vi tillater oss å kjenne på den og undre oss over hva det innebærer for oss. Men det forutsetter at vi føler oss trygge, og det er ikke alltid like lett for hverken liten eller stor.
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •