Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 12
  1. #1

    Standard Bedre forklares det ikke.

    Foreldre og barn hadde satt seg ned for å prate om noe som var vanskelig. Det ble mye fram og tilbake med argumenter fra begge sider. Etter hvert følte barnet at foreldren absolutt ikke var interessert i å høre hva han mente. Foreldrene opplevde at barnet begynte å oppføre seg ufint. Det provoserte han og ha sa at det følte han urettferdig. Diskusjonen fortsatte, men det bare krangling. Gutten følte at foreldrene bare var ute etter å ta han. Han gadd ikke å prate mer med dem. Han kjente seg også så frustrert at om han ikke kom seg bort ville han kunne kommet til å si noe han ville angre på etterpå.

    Sannsynligvis har dere alt skjønt at jeg er barnet og "dere" er foreldrene.
    Så fortsetter historien:

    Mor Ringblomst kommer inn. Hun ser situasjonen og hun er klok. Hun kunne ha sagt til gutten. Jeg ser at du er frustrert, det kan jeg skjønne når du opplever at pappa ikke vil ikke vil høre på deg. (I det virkelige liv kunne god gutten i det moduset han var ha sagt; hold kjeft du da, ikke bry deg)
    Men mor Ringblomst var klokere enn som så. I stedet for i denne situasjonen gå veien om tanker og refleksjon for at gutten skulle føle seg sett, henvendte hun seg rett til følelsen. Før gutten hadde fått brukt tanke til å mobilisere forsvar, traff hun han på en måte som han opplevde godt. Hun snakket ikke om de vonde følelsene, og "de gale meningene hans". Men hun klarte å lete fram og si noe postivt han hadde bidradd til. Han hørte ikke at hun ville han vel - kan kjente det, og det var utrolig godt.

  2. #2
    Ble medlem
    04 Oct 2006
    Innlegg
    6,362

    Standard

    Är det nu det borde finnes en "liker"-knapp?

    Väldigt bra formulerat och i helt "riktig anda",
    Tre gutter: 2003, 2006 och 2010

  3. #3
    Ble medlem
    04 Oct 2006
    Innlegg
    6,362

    Standard

    Och så en sak till: Alltid (nåja oftast då) när jag är på forum så har jag följande i bakhuvudet:

    Här följer EN enda settning som kan tolkas på sju HELT olika vis beroende på om du betonar första ordet, andra, tredje och så vidare. Läs den på de olika sätten och tänk efter... Settningen skulle ju så absolut kunna platsa här inne eller i ett vanligt e-mail till något men med stor risk för att bli feltolkad. Jag är förundrad över hur väl vi ändå lyckas kommunicera här inne och mer förundrad över att det inte blir galet oftare...:

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Vad står det egentligen?

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Jag har inte sagt att du ljuger!

    Jag har inte sagt att du ljuger!



    Tre gutter: 2003, 2006 och 2010

  4. #4

    Standard

    Liker knapp høres bra ut, hadde vi hatt det ville jeg trykket på den
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  5. #5
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    4,960

    Standard

    Takk
    Takk for de kloke ordene som du avslutter med! Det er sant - velmenende ord som bare høres (politisk korrekte /Juulsk korrekte ut...), treffer ikke alltid. Og treffer de bare i hodet, er det ikke nok; da er de ikke anerkjennende - de virker ikke!
    Men anerkjennende ord som trekker frem noe som vi setter pris på deg for, bare de kan treffe i hjertet eller magen - eller selvfølelsen.

    Nå er forumet vårt blitt såpass etablert at det nok er fare for at ordene lever høyt i sin egen verden, mens vi glemmer hva vi egentlig står for...

    Og Takk for den gode skildringen av hvordan du opplevde å komme inn her!
    Jeg opplevde det nemlig ikke som en foreldre-barn-situasjon. Jeg opplevde at det kom en nabogutt inn i hagen vår. Og dermed opplevde jeg situasjonen som helt forskjellig. Men jeg skjønner nå at den ikke burde være det!

    Nabogutten ville diskutere hagebruk, og han hadde skjønt det sånn at vår kjøkkenhage ble drevet på en litt annen måte enn det han var vant med og var nysgjerrig. I hvert fall var fagbegrepene litt annerledes, og han lurte på om det likevel kunne være sånn at det meste var likt. Vi hadde hørt mye om den typen hagebruk han drev med, og selv om vi ikke visste så mye, så hadde vi hørt at han brukte kunstgjødsel. Vi var skeptisk til kunstgjødsel, for vi var redd for at det harmonerte dårlig med økologisk hagebruk, som vi ville lære å mestre så godt som mulig. Vi følte oss også som en minoritet, siden vi følte at "alle" andre syntes at kunstgjødsel var så bra, og at vi ble sett på så sære som bare ville bruke det i ytterste nødsfall. Nabogutten sa ikke noe til oss om det, men vi visste jo at han hadde fått en annen hagebrukoppdragelse enn oss.

    Gutten sa ikke så mye om vår måte å drive hagebruk på, annet enn å leite etter forskjellene fra det han var vant til. Vi ble veldig ivrige etter å hjelpe han med å finne forskjellene. Om respekt for det naturlige skaperverket og sånn. Samtidig var vi selvfølgelig glad for at han hadde forvillet seg inn i hagen vår, for diskusjonene hadde gått litt tregere i hagen i det siste. Vi hadde ikke perfeksjonert oss helt i all økologisk hagebruk, men vi var stort sett enige om hvordan både potetene og brokkoliene skulle ha det. Og endelig ble det liv i leiren igjen! Og det er gjerne ved å uttrykke seg om noe at man oppdager hva man egentlig mener med det. Det er jo derfor vi liker dette forumet så godt!

    De fleste av oss var så ivrige i kunstgjødselretningen at de glemte å fortelle gutten at det var kjekt med det uventede besøket. Vi tenkte kanskje ikke på at sånne nabogutter som vi tidligere bare hadde gått forbi på gaten, var en som trengte positiv oppmerksomhet og anerkjennelse. Omsorgen vår pleide vi helst å rette mot plantene og barna våre. Denne gutten hadde jo bare stukket innom...

    Gutten hadde det antagelig bra - adferden hans tydet på det. Det var ikke noe stort behov for å være "den ene" for han. (Noen nabobarn strekker man seg kanskje litt lenger for å gi noen smilende ord, sjøl om man ikke kjenner dem noe særlig). Men likevel: Han trenger akkurat den samme respekten, positive oppmerksomheten og anerkjennelsen som vi prøver å gi til hverandre - de som vi kjenner og bryr oss om!

    Hva så om jeg ikke opplevde det som en foreldre-barn-situasjon? Burde det egentlig forandre på noe vesentlig? Jeg syns ikke det - når jeg tenker meg om. Så takk. Tusen takk! Og beklager...
    Sist endret av Wanaagsan : 12 Jun 2012 kl 12:05
    juni 03 + oktober 04 + november 07

    Alle barn er våre barn.

  6. #6
    Ble medlem
    05 Oct 2007
    Innlegg
    2,604

    Standard

    Modig og flott av deg at du beskriver på en slik billedlig måte hvordan du opplevde å diskutere med oss. Jeg ser på det som veldig nyttig når noen våger å utfordre oss på etablerte synspunkt. Ikke dermed sagt at vi alltid er enig her inne heller. Det er vi slett ikke. Men du kom likevel mer utenfra og jobba til og med med noe mange her er mer eller mindre skeptiske til. Jeg syns det er kjempemodig å tørre det, og veldig flott at du ville det. Men ikke nok med det, du våget også å sette ord på hvordan det føltes å møte en såpass massiv skepsis og kritikk. Du kunne valgt å forlate oss like fort som du kom, men det gjorde du ikke. Det er jeg veldig glad for. På grunn av deg har jeg brukt mer tid på Ringblomst de siste dagene enn jeg pleier, og på grunn av deg har jeg gått flere runder med meg selv i mitt forhold til både TIO og PMTO.

    Også må jeg innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig på om det var jeg som fikk den ære å være "Mor Ringblomst" fordi jeg takka deg for å ha starta den tråden?
    Sist endret av Prestekrage : 12 Jun 2012 kl 16:03
    Work with what is given. -Kabat-Zinn

    Mamma til Pludrik (mai 2005), Tumle (juni 2007) og Lykkeliten (ventet april 2012)

  7. #7
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    2,989

    Standard

    har ikke fått lest tråden i det hele tatt, den ble så laaang så fort at jeg ikke har satt av tid til det.. denne har jeg iallefall lest, og så godt skrevet det var
    har å tenkt mye igjennom "kræsjene" som blir mellom det jeg utfører som fagperson der jeg bruker metoder som ART og TFF, og rundt meg er det snakk om andre metoder som MST og PMTO, og at ting i dette som belønningsystem ikke er noe jeg benytter hjemme..
    Nordjenta født mars 2006
    Nordgutten mars 2010
    Nordbabyjenta født april 2012


  8. #8

    Standard

    Må bare få sagt av jeg ikkfe skrev dette for å klage eller for av det er synd på meg. Slikv tåler jeg godt. Tenkte heller ikkf på det som foreldre barn samspill der og da. Men i ettertid på jeg paralleller til det låste samspillet i familier jeg jobber meg. Og Prestekrage som gjorde akkurat det jeg prøver å foreldrene til å gjøre. På ordentlig løser det seg ikke på fort. Men jeg ser av foreldre gjør slikt over tid skjer det noe ne forholdet. Jeg tror det nyttig å prøve barnets rolle. Derfor brukes jeg mye rollespill der foreldre skal kjenne etter hvordan det er å være barn. Det gis den ofte noen aha-opplevelser.

  9. #9
    Ble medlem
    05 Oct 2007
    Innlegg
    2,604

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Øystein Vis innlegg
    Må bare få sagt av jeg ikkfe skrev dette for å klage eller for av det er synd på meg. Slikv tåler jeg godt. Tenkte heller ikkf på det som foreldre barn samspill der og da. Men i ettertid på jeg paralleller til det låste samspillet i familier jeg jobber meg. Og Prestekrage som gjorde akkurat det jeg prøver å foreldrene til å gjøre. På ordentlig løser det seg ikke på fort. Men jeg ser av foreldre gjør slikt over tid skjer det noe ne forholdet. Jeg tror det nyttig å prøve barnets rolle. Derfor brukes jeg mye rollespill der foreldre skal kjenne etter hvordan det er å være barn. Det gis den ofte noen aha-opplevelser.
    Ja, rollespille e er noe av det jeg liker med PMTO. Noen foreldre får litt hetta av det, så da sier jeg bare at "nå skal vi prøve hvordan det kan foregå i praksis" i stedet for å bruke ordet rollespill. Ofte er det veldig nyttig å spille rollespill for å se ting fra en ny side.

    Jeg syns forøvrig du klarte å illustrere her hvor godt det kan være å få litt ros. Det var jo ikke mye det jeg skrev, men det var oppriktig ment og det traff deg der og da på en måte som gjorde at du fatta nytt mot, hvis jeg forstår deg rett. Du ble oppmuntra til å fortsette diskusjonen. Det skulle ikke så mye til, bare noen få ord til rett tid.
    Jeg tror som deg at problemet sjelden er at barn får for mye ros. Det er langt flere som ikke får nok verken ros for det de gjør eller anerkjennelse for den de er. Begge deler tror jeg er veldig viktig, også for oss voksne. Selv blir jeg, som deg, veldig glad for både ros og anerkjennelse.
    Sist endret av Prestekrage : 12 Jun 2012 kl 19:22
    Work with what is given. -Kabat-Zinn

    Mamma til Pludrik (mai 2005), Tumle (juni 2007) og Lykkeliten (ventet april 2012)

  10. #10

    Standard

    ....
    Sist endret av Lindemor : 13 Jun 2012 kl 23:14

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •