Side 3 av 6 FørstFørst 12345 ... SisteSiste
Viser resultater 21 til 30 av 56

Tråd: Skam-o-meter

  1. #21
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Idag hadde vi en ny situasjon. Denne gangen på et kjøpesenter. Loppa hadde fått seg sånn ballong med helium fra Egon, og etter en lengre diskusjon på hvordan hun skulle frakte med seg denne ut av restauranten ("løkke rundt håndleddet, så du ikke mister den"), kunne vi endelig forlate restauranten. Sliten Loppa og flere meter senere, så bli det full krise fordi hun ikke vil ha løkke rundt håndleddet, vi greier å overtale henne til vi kommer inn på kjøpesenteret. Her tar hun av løkka selv. Jeg er upedagogisk mor og sier med sureste stemmen "hvis du mister ballongen nå så greier vi ikke å hjelpe deg og vi må dra til bilen uten ballongen, forstår du det?". "jada" hører vi monotont fra Loppa. 1 minutt senere mister hun ballongen, og vi greier ikke å få taki den. Den henger med snora ned litt over 1,5 m over hodene våre. Loppa brøler av forferdelse og tristhet. Jeg og gubben har egentlig brukt opp våre medfølende krefter på å få henne fra restauranten og hit med ballongen, og kjenner vi har lyst å ta den "ser du hva som skjedde når du ikke gjorde som mamma og pappa sa!". Vi forsøker isteden å trøste henne, men hun er utrøstelig. Gubben løfter henne opp og vi bærer henne mot bilen, hun brøler og spreller som besatt. Vi stopper opp. Setter ned Loppa, hun river seg løs og løper mot ballongen. Vi kapitulerer og bestemmer oss for å gjøre et forsøk på å få tak i den. Jeg sier: Kanskje vi kan spørre de i butikken der om vi kan få låne de stolene der. Da får Loppa en retning, og stopper og gråte. Jeg kan se at hun samler seg om oppgaven og går bestemt bort til en som jobber der. Han er opptatt med en annen kunde og hun står og venter (kjenner jeg blir litt overrasket og stolt over at hun faktisk venter på tur tross ballongtraumet). Vi får imens litt hjelp fra en annen butikk, men gardintrappa er ikke høy nok. Etter 2 forsøk, så kommer mannen fra den første butikken med en høyere gardintrapp og vi greier å få ned ballongen. Loppa godtar uten å mukke at jeg igjen knytter løkke rundt håndleddet Vi takker mannen, han smiler. Vi går igjen videre mot bilen, og smiler alle sammen. Mannen sier: "Hadde noe lignende skjedd med meg før jeg fikk barn, så hadde jeg død, jeg hadde ligget på gulvet i kramper av skam." Jeg ler, både fordi jeg vet det er sant og fordi jeg tenker på hva foreldrerollen gjør med prioriteringene våre og følelsene våre. Ballonbrøletraume på kjøpesenter er liksom itjno'
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  2. #22
    Pink Guest

    Standard

    Fantastisk historie, dunderdama. Og det er sant, sånne ballongredningsaksjoner og lignende er itj'no.

  3. #23
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    dunderdama- det var en nydelig historie!

    Og så må jeg si at jeg ler og ler av de andre historiene her. Herlighet så mange snodige små vi har

    Jeg jobber jo med ungdom og det forundrer meg at det med mensen ikke virker som er skambelagt lengre. Når døren til klasserommet går opp og en jente roper inn "e det nåkken som har en tampong?" og ingen har, bare jeg... og jeg tilbyr en litt forfjamset og rød. Og de sier "køddar du. brukar du sånne gule? De e jo sykt små!" og gutta hører at vi snakker om størrelse på tamponger og om det er vondt og sånn. Jeg synes dette er så festlig- og sååååå anderledes enn da vi var fjortiser.

    Jeg blir flau av og til hvis ungene er skikkelig møkkete og har lange negler. Da føler jeg meg som en elendig mor med ekle barn.
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  4. #24
    Ble medlem
    20 Nov 2007
    Sted
    hi sio
    Innlegg
    14,218

    Standard

    Jeg tenkte på denne tråden i går gitt. Var hos fysioterapeut med lillesnupp,og hun ville ikke hilse eller gjøre noe som vi ville. Var helt turbo,spant rundt som en annen gærning (eller 5åring med rakett i rumpa om dere vil).
    Merker jeg blir helt satt ut når hun nekter sånne høflighetsgreier altså. Og ikke føler jeg at det hjelper å snakke om det heller.
    Mann og barn 07 og 11.

  5. #25

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eple Vis innlegg
    Jeg blir flau av og til hvis ungene er skikkelig møkkete og har lange negler. Da føler jeg meg som en elendig mor med ekle barn.
    HAHAHA - der er jeg også, altså! Right on! Det er noe av det værste jeg opplever i min OCD verden, hehehe

    While we try to teach our children all about life - our children teach us what life is all about

  6. #26
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Eple: Kjenner meg igjen på at mensen var tabu og skambelagt i sin tid, godt å høre at det ikke er sånn lenger. Underliv er allievel kilde til uendelig mye "skam-snadder" Hemorider, soppinfeksjoner, seksualfunksjon etc

    Purra: Jeg har ikke helt forventninger om at Loppa skal følge høflighetsfrasene, så min høflighetsveiledning består av at jeg forteller henne hva og hvorfor vi skal gjøre det, også gjør jeg det selv Funker jo ikke der hun er avhengig av å samarbeide med andre da. Fysio, øyelege, lege etc...men det har gått forbausende bra, så lenge vi legger inn litt løpetid i konsultasjonen, så hun kommer seg bort fra situasjonen.

    Thihi..jeg digger at vi er så forskjellige på hva vi opplever som skamfullt...lange negler Søtingene
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  7. #27
    Ble medlem
    27 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    1,054

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Purra Vis innlegg
    Jeg tenkte på denne tråden i går gitt. Var hos fysioterapeut med lillesnupp,og hun ville ikke hilse eller gjøre noe som vi ville. Var helt turbo,spant rundt som en annen gærning (eller 5åring med rakett i rumpa om dere vil).
    Merker jeg blir helt satt ut når hun nekter sånne høflighetsgreier altså. Og ikke føler jeg at det hjelper å snakke om det heller.
    Snakker dere om det før eller etterpå? Jeg har ofte suksess med å snakke gjennom legebesøk, besøk hos strenge oldemor osv på forhånd. At jeg alt som skal skje og hva som er forventet av storesøster. Da oppfører hun seg som forventet (stort sett). Og så må vi snakke om det og rase fra oss etterpå. F.eks etter en dag hos oldemor (hvor det ikke er fysisk plass til å oppføre seg som en fireåring) så er hun helt vill i dager etterpå. Men mens vi er hos oldemor så oppfører hun seg som en engel.


    Dette ble skikkelig på siden av tråden, beklager...



    Jeg fikk forresten fullt uttelling på skamometeret da jeg var i butikken med storesøster og hun var rundt halvannet år. Vi sto bak en dame med skikkelig stygg røykhoste i køen og hver gang dama hostet så hermet storesøster etter hostinga.
    E januar 08 K juli 11

  8. #28
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Haha, historiene her er ubetalelige!

    Jeg har en søster og en bror som hadde et helt annet syn på det å være i lekebutikk enn meg. Javisst, jeg kunne ha lyst på noe så innmari at jeg ble fysisk sjuk, men jeg la meg liksom ikke ned og ropte og skrek eller rev ting fra hyllene. Min søster gikk inn i utstillingsvindu og hentet ut en trehjulssykkel og syklet rundt i butikken. Det er en sånn historie som mor aldri glemmer og som slo ut kraftig på hennes skam-o-meter.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  9. #29

    Standard

    Hahahahahahahahaaaaaaaa, tusen takk jenter - denne fornøyelige tråden var en utmerket måte å starte dagen på, med flere deilige latterkuler!

    While we try to teach our children all about life - our children teach us what life is all about

  10. #30
    Ble medlem
    20 Nov 2007
    Sted
    hi sio
    Innlegg
    14,218

    Standard

    Neria: Vi snakket om det både før og etter. Hun var helt propell og døv...
    Og ville leke med alt hun hadde,så sånn var det jo flaks det var hos fysioterapeuten gitt. Hun hoppet rundt overalt,så hun fikk jo sett alt hun ville. Men hun kommenterte alderen,glad hun var ferdig med den. Hun husket godt at hun og hadde hatt døve barn i den alderen.
    Merker at jeg trenger noen bidrag på folkeskikkopplæring gitt.

    Ellers mye moro her altså
    Mann og barn 07 og 11.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •