Side 1 av 6 123 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 56

Tråd: Skam-o-meter

  1. #1
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard Skam-o-meter

    Egentlig skulle denne tråden være et spørsmål om når dere så skamfølelse hos deres barn for første gang, men så begynte jeg å tenke litt generelt på skam. Mitt eget forhold til følelsen, og litt hvordan det påvirker meg i livet mitt. Og hvordan jeg ser at andre blir påvirket av skam og særlig ift. sine barn.

    Idag satt jeg og humra for meg selv da jeg så en kreativ 4 åring gjøre sitt beste for å gjøre foreldrene skamfulle, og han lyktes så til de grader Jeg digger barns rompehumor, foreldrene hans gjorde ikke det..

    Selv er jeg nok i en liten særstilling, da yrket mitt gjør at jeg har gått utallige runder med min egen skam både når det gjelder selvrefleksjon, veiledninger og egenbehandling. Loppas elleville sprell i offentligheten har ennå ikke gjort meg skamfull, tross hennes til tider utleverende kommunikasjonsstil Jeg forventer dog ikke at dette skal fortsette i all tid. Jeg kan tenke meg flere tema som kan få meg til å sette kaffen i halsen. Allikevel så tror jeg jeg har kommet såpass langt med egen selvaksept at ting som ville gjort meg skamfull før, ikke engang slår ut på skam-o-meteret mitt nå. Jeg har ennå ikke sett direkte skamfølelse hos Loppa, men jeg har sett skyldfølelse, og noen ganger tror jeg kanskje skamfølelsen drukner litt i denne. Hvis hun f.eks har lekt med lillebroren så han faller etter at vi har bedt henne om å leke roligere.

    Jeg liker jo å observere andre og kan ofte få følelsen av i f.eks butikker at enkelte foreldre tilfredstiller sin egen skamfølelse/ære fremfor barnets behov. Et barn i nærbutikken maste ustanselig på det ene og det andre (som slitne barn jo gjør), mor får avvisende kroppsspråk og sier nei for ørtende gang. Gutten tar "spill dø"-trikset og legger seg flatt ut på gulvet. Mora kikker rundt seg først, før hun tar han hardt i armen og gir han en skjennepreken av de helt sjeldne. Jeg fikk veldig følelsen av at det var et spill for galleriet (les. oss som var i nærheten). Litt sånn jeg-takler-dette-og-viser-han-at-det-er-jeg-som-bestemmer. Gutten begynte jo å gråte, ulte som en ulv og hiksta høyt, da eskalerte kjeftinga fra mor til nye høyder, mens hun kikket seg mer rundt enn å se på sønnen som var oppløst i snørr og tårer. Det var direkte ubehagelig å se på, og jeg var på nippet til å bryte inn...men det fikk meg til å tenke på hvem sine behov som ble møtt/tilfredstilt...

    Hvordan står det til med skam-o-meteret ditt? Hva skal til før det slår ut, og hvordan reagerer du?
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  2. #2

    Standard

    Når man er alenemor føler man skam fortere en om man ikke er alenemor.
    Så en dag skulle vi på butikken og der går vi først forbi en reol med øl. Da roper Blomst på 4 år ut: MAMMA DET ER SÅNN DU BRUKER Å DRIKKE!!
    Jeg drikker nesten ikke øl i det hele tatt, så da følte jeg meg ganske så dum.

    Skamfølelsen til ungene har jeg ikke sett så mye til, men Blomst slo til Bell med en spade så hun begynte å blø en gang, da ble hun lei seg
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  3. #3
    Ble medlem
    23 May 2008
    Sted
    Sarpsborg
    Innlegg
    494

    Standard

    Jeg jobber i bhg og er ganske godt vant med barns høylytte undringer på omverden så det er sjelden jeg blir så brydd. En gang dog kjente jeg rødmen kom... Vi gikk på tur, en ganske travel tursti, og jeg gikk bakerst. Plutselig roper en av gutta forran: AA hva er hemorider? Har du det? Hvorpå jeg svarer litt før jeg egentlig får tenkt meg helt om... Jeg er nemlig veldig flink til å svare ærlig på det ungene spør om.

    Jeg kan ikke si at jeg har sett skam i mine barn, men de er jo så små enda.

    (kan jeg med det samme si at jeg savner smil og like knapp i tapatalk...)
    mamma til tre deilige unger
    05-07-11

  4. #4
    Ble medlem
    23 May 2008
    Sted
    Sarpsborg
    Innlegg
    494

    Standard

    Men altså jeg blir veldig sjelden skamfull, men kan ofte bli litt brydd.
    Å være skamfull føler jeg er en vond følelse mens å bli brydd er noe man kan le av i ettertid. ?? Så jeg ble litt i tvil om hva du var ute etter...
    mamma til tre deilige unger
    05-07-11

  5. #5
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Jeg tror mange bruker skam-light ord som brydd, flau etc (jeg gjør ihvertfall det), men det dreier seg jo om skam. Bare i litt mindre og kanskje mer håndterbare doser
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  6. #6
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Apropos det å gjøre sine foreldre skamfulle med vilje. Da jeg og lillesøstera var liten så var det visstnok en busstur min mor husker godt. Hun hadde satt seg fremme i bussen og jeg og dundersøstra ville sitte lengre bak. Etter litt hvisking og tisking fikk hun tilropt spørsmålet: mammaaaa, husker du den gangen vi hadde luuuuuus? Hvorpå hun noe flau kunne bekrefte at dette husket hun, men jeg hadde tydeligvis fått blod på tann for følgende spørsmål låt: sant du har hår på tissen mamma! Da hadde hun kommet og satt seg ved oss også var det slutt på ropinga den bussturen Til mitt forsvar kan jeg si at jeg ikke husker noe av dette selv, men min mor husker det den dag idag veldig godt
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  7. #7
    Ble medlem
    23 May 2008
    Sted
    Sarpsborg
    Innlegg
    494

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av dunderdama Vis innlegg
    Jeg tror mange bruker skam-light ord som brydd, flau etc (jeg gjør ihvertfall det), men det dreier seg jo om skam. Bare i litt mindre og kanskje mer håndterbare doser
    Ok :-)
    Jeg har alltid tenkt på dette som forskjellige følelser.

    Og sånne hendelser på butikken har jeg vært vitne til jeg og, gjør vondt i magen.
    En kompis er en av de tøffeste jeg kjenner som kjørte etter og stoppet et vietnamesisk par for å lekse de opp litt etter å ha sett mammaen klaske til ungen på parkeringsplassen.
    mamma til tre deilige unger
    05-07-11

  8. #8
    Ble medlem
    11 Aug 2007
    Sted
    Sunnydale
    Innlegg
    3,365
    Blogginnlegg
    1

    Standard

    Tjah ... Da vi sto i kassa på butikken her om dagen oppdaga eldsten kondomene. Det holdt ikke å forklare at de er "sånne voksne bruker hvis de ikke vil lage barn", han ønska prompte en forklaring på hvordan de virker, og hvorfor det er bilde av prikker på den ene pakka ("Näcken"). Definitivt skam-light.

  9. #9
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Thinkerbell Vis innlegg
    Tjah ... Da vi sto i kassa på butikken her om dagen oppdaga eldsten kondomene. Det holdt ikke å forklare at de er "sånne voksne bruker hvis de ikke vil lage barn", han ønska prompte en forklaring på hvordan de virker, og hvorfor det er bilde av prikker på den ene pakka ("Näcken"). Definitivt skam-light.
    Hoho..den tror jeg hadde slått ut på mitt skam-o-meter også altså
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  10. #10

    Standard

    Jeg er ikke enig i at FLAU og BRYDD er det samme som SKAM.
    Dette er helt ulike følelser, og det meste som har blitt skrevet om i denne tråden er brydde og flaue følelser.
    Skam er noe man kun kan føle om seg selv. Mens man kan godt føle seg flau på andres vegne, f.eks.

    Jeg føler at skam har mye med kirken å gjøre. Men også med egen integritet, kansje?

    Jeg kan bli veldig flau og brydd av nutte pluttes kommentarer iblandt. Som den forrige dagen vi var på senteret og en dverg gikk i motsatt retning. Idet han passerte oss ble hun klar over at det ikke var et barn (noe hun antagelig trodde først) hvorpå hun begynte å le. Ikke ondskapsfullt eller noe sånt, bare en hjertelig god latter med kommentaren; "Det var en liten pappa".
    Jeg følte ingen av de følelsene denne tråden omhandler men skvatt jo litt av denne ærligheten. Jeg forklarte henne hva en dverg er, og hun lyttet med stor interesse og sa ÅÅÅJA, mens hun tenkte dypt.
    Litt lenger inne på senteret ble det folksomt og vi ble gående bak ei dame med kort kjole, høye hæler og lyse nylonstrømper. Hun hadde noe fyldige bein og nutte gikk rett bak henne en stund. Idet damen svingte inn i en butikk mens vi fortsatte med strømmen kommenterte nutte (ikke så høyt, men liksom bare til seg selv, høyttenkende) "hun dama der hadde tykke bein, altså. De var jammen tykke". Jeg var glad hun ikke så på meg, for jeg gliste sååå bredt, redd for å sprekke av latter.

    Hvis vi finner ut at et barn f.eks. har vært slem mot noen med vilje, så sier man kansje "du burde skamme deg" men ellers kan jeg ikke for øyeblikket komme med gode eksempler på hva skam er. Som sagt, jeg ser på det som noe heller religiøst. Definitivt eget, ikke på vegne av andre...

    While we try to teach our children all about life - our children teach us what life is all about

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •