Side 2 av 2 FørstFørst 12
Viser resultater 11 til 19 av 19
  1. #11
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Jeg tror det er lett å forveksle tydelighet med kjeft - jeg har i alle fall slitt med den forvekslingen selv. Jeg vil ikke kjefte, men jeg vil være tydelig på hvor mine grenser går når de aktivt testes - eller utilsiktet utfordres.

    Hvis du blander boka "Kunsten å si nei" med "Kjeft mindre" og reflekterer litt - og øver seg! så tror jeg man kan lande på en kommunikasjonsform som er tydelig - med eller uten bruk av ordet nei - og uten å være krenkende. Altså, det er idealet, og jeg innrømmer glatt at mine idealer brytes stadig vekk, men jeg strever mot det målet.

    I starten, med Supern, "utraderte" mannen og jeg ordet "nei" fra vår kommunikasjon med Supern. Det var rett og slett fordi det var så lett å bare si "nei", men det ordet er i seg selv ganske innholdsløst, min mening med å si nei må settes i en kontekst så det skal være mulig å forstå hva jeg vil og mener.

    Så vi sa "Jeg vil ikke at du... fordi at...." "Du kan ikke gjøre..... fordi jeg..." "Jeg liker ikke at...." osv. Vi forsøkte å formidle jeg-budskap, altså med utgangspunkt i meg og mitt ståsted.

    Jeg synes det krever litt øvelse å gjøre budskapet til mitt, en må jo bruke et språk som er naturlig for en selv. Nettopp derfor var det litt ufordring å ikke bruke ordet nei, fordi det er så kort og kontant. Fy har vi aldri brukt, jeg synes det er mye mer krenkende enn nei. Men det betyr ikke at jeg ikke bruker nei nå altså, det dukker opp iblant "nei nei nei" når noe er i ferd med å gå helt gæli, sånn refleksmessig.

    Summasummarum, ikke mist deg selv og dine grenser i redsel for å krenke jr, det er å gjøre deg selv en bjørnetjeneste.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  2. #12
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard

    Sånn, nå skal jeg forsøke å svare litt her. Har tenkt og grublet,og som du sier pink, så er det nok litt som dere hadde. Jeg vil på en måte for all del ikke være den autoritære, strenge nei- mammaen som behandler barna som hunder, og har lest mye for nettopp å forhindre dette. Resultatet har vært at jeg har fått veldig mye info inn, men ikke rukket å fordøye noe. Når noe skjer, så sitter jeg og blar gjennom arkivet som er særs preget av ammetåke for å finne løsningen, og så ender det opp med at jeg bare er passiv. Jeg forstår nå hvorfor de i bøkene how to talk, og søskenboka, snakker om at man må ta en uke av gangen med hver nye lærdom. Man må gjøre "metoden" til sin egen og en del av sitt eget vokabular. Det er en utfordring da når man helst vil klare alt på en gang.
    Denne tråden henger også sammen med denne

    må se til lillemor..kommer med mer
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  3. #13
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard

    Det som har skjedd hos oss er at ingen har tatt lederrollen, og vi har begge endt opp som vinglende parter som ikke vil hverken ta valg eller ansvar. Vi gjør hverandre usikre, og resultatet blir da usikre barn, og ikke minst at vi skylder på hverandre om ting skjærer seg. Så enkle ting som om det er på tide å gå tur med vogna eller legge barna. Dette har igjen ført til at barna(jr) har fått makten og det fungerer dårlig, for han er ikke kapabel til å takle ansvaret som følger med.

    Det vi nå må forsøke å gjøre er å finne vår måte å gjøre ting på. Vi har vært så usikre på våre grenser og har kanskje utfordret oss selv litt på hvor langt vi vil la ting gå. Og så etterhvert som ting sklir ut blir også grensene som kanskje var der i utgangspunktet hvisket ut.
    Jr er også en gutt som bare ler høyt eller ønes enda mer om vi forsøker å si ting med flere ord, og det må et ganske kraftig NEI til før han skjønner at vi mener nei. Da er det også ofte at han utfordrer enda mer. I alle fall jeg har kanskje vært redd for at nei'ene skal bli for fysisk. Jeg er redd for at jeg skal dytte eller ta hardt i han når jeg blir revet med, og det har ført til at jeg ikke har turt å bruke nei så mye. I alle fall ikke de nei'ene han skjønner. Det har bare vært spede "nei, jeg vil ikke at du skal rive bladene av planten", mens han ikke skjønner hva jeg mener hvis jeg ikke tramper bort og sier NEI, jeg vil ikke at du skal rive bladene av planten. Kanskje den milde nei'en blir bedre mottatt etterhvert som han forstår at vi mener NEI?
    Latskap har nok også vært medvirkende til at det har vært få NEI. Det tar energi å bruke kroppen på å vise NEI, og ikke minst går det mye energi til å gjøre det hver gang, og å følge opp nei'et. Litt vanskelig også når man er alene med to stk. Feks da jr tegna på muren ved peisen og jeg satt og pumpa. Da bare meldte jeg meg ut fordi jeg visste det var for å få oppmerksomhet, men jeg ville fullføre pumpinga.

    Jeg har nok også alt for lenge syntes synd på jr for at han har havnet hos oss. Særlig når jeg oppdager alle "feilene" vi har gjort og fortsatt gjør. Er det kanskje slik med første barnet? Og da synes jeg på en måte enda mer synd på han når jeg sier nei til noe. Feks puppene som han hele tiden vil ta på og aller helst spise av. Jeg sier mange nei'er der, men føler samtidig at når de er så viktige for han at han fortsatt prøver iherdig, så bør han kanskje få lov...men det er jo min personlige grense, og jeg MÅ klare å si NEI. Nå blir det nei-nei-okeida,litt-nei-nei- NEI JEG VIL IKKE,HØRER DU IKKE...Det er så sårt for både han og meg, men det blir heller ikke bedre av at jeg ikke klarer å la han slutte på en måte.
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  4. #14
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard Nei som skjellsord

    Akkurat det med å finne seg selv og sine grenser og gjøre kommunikasjonen til sin egen er det jeg også synes har vært den store utfordringen, og utfordres fortsatt så klart- ungene blir større og det er nye arenaer å utforske.

    Det gjelder å finne en måte å si fra på der det er samsvar mellom kroppsspråk og ord. For meg stemmer best å gå helt nære barnet og jobbe for øyekontakt, snakke med dyp og tydelig stemme. Om ikke ord hjelper og noe absolutt må stoppe velger jeg å fysisk fjerne barnet/ta bort hånden som gjør et eller annet/den tingen det ikke får ha.

    Men for all del- det er flere ganger det har blitt som med deg og med peisen, noen ganger orker man bare ikke fordi det just er energikrevende budskap å avlevere.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  5. #15
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard Nei som skjellsord

    Jo, også tenker jeg at ettersom du opplever at det har sklidd ut så vil jeg tro at feks just det med å amme jr - har du sagt stopp så er det stopp. Jeg vil tro at jr trenger at dere blir mer tydelige, og at det trengs ikke mange lange setninger i situasjonen- det kanskje mer forvirrer og gjør budskapet utydelig når han er så liten, men en mer kort og kontant melding om hva som er greit ikke greit. Og ikke glemme å gi positive personlige tilbakemeldinger også (hvor vi da kommer inn på diskusjon om ordet flink hehe, men det er en annen tråd)
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  6. #16
    Ble medlem
    11 Feb 2007
    Innlegg
    8,961

    Standard Re: Nei som skjellsord

    Vet du Charlie, jeg kjenner meg igjen i tankene dine. Jeg var også veldig usikker på mine egne grenser da gutten min var liten. Husker ikke helt hvordan det ble bedre, men tror det kom seg med tiden. Du reflekterer veldig bra, og jeg er sikker på at du er på rett vei
    Learn from yesterday
    Live for today
    Hope for tomorrow


  7. #17
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    Jeg tenker som Augusta. Du er på rett vei nå.

    Og så syns jeg at jeg kjenner litt igjen mannen min i deg. Han kan sitte og si "Nei, ikke gjør ditt og datt" til vår datter, heller enn å komme seg på beina, ta fra henne det hun holder på med eller på annet vis veilede henne fysisk.

    Det er ikke galt å tydelig, med språk OG kropp, vise hva som er greit og hva som ikke er greit. Og det er faktisk en av de få plassene hvor jeg har stor tro på å være konsekvent. Hvis jeg ber ungen om å slutte med et eller annet, ja så gir jeg meg faktisk ikke! Hvis jeg bestemmer at hun ikke skal sitte på bordet, ja så løfter jeg henne NED om hun ikke hører når jeg ber henne om å gå ned. For eksempel. Hvis hun virrer rundt med et eller annet, og jeg er redd hun skal rive ned TV-en i samme slengen, så er det ikke mange sjanser hun får. "Jeg vil du skal slutte å virre rundt med det der. Jeg er redd du skal velte TV-en. Skal du holde på med den der, må du gå i et annet rom." Og om hun da verken slutter eller går i et annet rom, så får hun en ny beskjed om at hun enten kan gå i et annet rom, eller så vil jeg ta fra henne det hun virrer rundt med. Og så gjør jeg det - tar det fra henne om hun ikke hører.

    Ja, jeg vet. Dette høres så banalt ut. Men jeg ser at mannen min kan finne på å sitte i sin egen verden (PC, tablet, avis, mobil, TV) og bare forvente at jenta skal høre på ham. Så han sier det en og to og tre og fire ganger - de gangene han ser hva hun holder på med, og så eksploderer han den femte gangen. Hvis hun ikke innen den tid har oppfattet poenget og for eksempel gått i et annet rom. For det hender jo det også, altså.

  8. #18
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    Det kan forresten være greit å nevne at i vår familie så er jeg den strenge som alltid sier nei, og mannen er den snille som alltid sier ja. Dette vil selvsagt påvirke hvordan vi forholder oss til ungene. Men jeg jobber med å bli flinkere til å ikke automatisk si "Nei", og til å vite hvorfor jeg eventuelt sier nei. Jeg tenker at sistnevnte er spesielt viktig i forhold til tenåringer, men man kan aldri begynne for tidlig med å vite hvorfor man setter de grensene man setter.

  9. #19
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    Så fin tråd!!

    Det handler jo om å bli mer bevisst- ta teoriene og gjøre det om til handling.

    Jeg tenker at akkurat det du tar opp er den største fallgruven vi kan havne i- vi som vil unngå for alt i verden å krenke barna våre. Vi blir så usikre på hva vi da skal gjøre... Jeg synes du får så gode svar, men bare må tilføye enn at jeg synes det med mine barn (og elever) er lettere å grensesette ved å formidle hva jeg LIKER og VIL, mer enn det motsatte. Å øve på å være en god vert fra de er små gir kunnskap om hvordan ta vare på gjester feks. Det å kunne formidle at man setter pris på at de er med på å gjøre besøket hyggelig ved å gjøre ditt og datt. Involvere og gi ansvar. Og følge opp med positiv tilbakemelding som er mer enn vurdering "jeg blir så glad når vi har besøk og du hjelper med å dekke bordet og sørger for at gjesten har det han trenger" er ganske mye klarere enn "du er så flink når vi har besøk". For hva er flink? Og hva er alternativet til den adferden vi sier nei til? Vet de hva du vil de skal gjøre i stedet for å tulle med bordet?

    Og så tenker jeg at å innimellom så MÅ man sette foten ned. Kraftig også. Og jeg mener det er helt greit så lenge man gjør det uten å skremme, true og være følelsesmessig manipulerende. Jeg har krevd bedre manerer fra Eplejenta i det siste. Hun smatter, protesterer, hyler og griser mer enn jeg er villig til å godta. En dag da alle var supersultne og vi trengte virkelig matro så løftet jeg henne opp og gikk opp i 2.etg. Hun fikk ikke være i stuen og ødelegge middagen for de andre. Og der, sammen med meg fant hun ordene for hva problemet var. Så gikk vi ned igjen og fant nytt fat og la maten på "riktig måte" og alle var happy. Men grining ble det, og hun ble lei seg fordi hun ble fjernet fra situasjonen. Men hun ble ikke krenket i mine øyne.
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •