Side 1 av 5 123 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 48
  1. #1

    Standard Mannen min og jobben hans...

    I 2005 da han ble ferdigutdannet letet mannen min etter en jobb. Han er egentlig dataingeniør. Han fant ingenting, men vi trengte virkelig penger, så etter en stund begynte han å jobbe som "lagermedarbeider" i en butikk. Han ble fort avdelingsleder i butikken. I 2006 fikk vi en første baby, i 2009 fikk vi en annen baby samtidig som vi flyttet til en annen by. Mannen min ble med for å åpne ny butikk der, og var aldri hjemme det første året, mens jeg var i permisjon. Det var mye å gjøre i butikken, og han var borte fra kl.7.00 til kl.20.00 hver dag, også på lørdager. Jeg var helt alene hele tiden med barna, siden jeg kjente ingen i den nye byen. Etter noen måned begynte jeg med barsel depresjon eller hvordan det heter. Jeg gråt og gråt og gråt hele dagen. Den største gutten min hadde i tillegg store problemer med å akseptere den nye babyen, han hatet å være i barnehagen, det var en ekstra fæl periode for han og for meg. Det gjorde til slutt at mannen min begynte å jobbe litt mindre. Han forklarte situasjonen til sjefen og "kranglet" for å kunne være hjemme i helgen. Han begynte da å jobbe "normalt", 8-16 + 1 / 3 lørdag. Det gikk masse bedre for gutten min som har alltid vært veldig knyttet til sin far og som hadde savnet ham så mye.

    Etter en stund krevde sjefen hans at han skulle jobbe annenhver lørdag + 1 eller 2 kveld hver uke (+ en del overtid). Jeg likte det ikke, men bestemte meg å ikke krangle. Minsten var jo blitt større, guttene hadde det kjekt sammen og vi fant ofte på noe artig å gjøre alle tre når pappaen var borte på jobb i helgene. I august i år fikk han igjen forhandle 1 av 3 lørdag, og for å være helt ærlig forandret det livet vårt. Det var jo så godt å være sammen, alle 4, i to fulle dager.

    Nå er jeg gravid i uke 25, og mannen min sa til meg på søndag at sjefen hadde igjen bestemt at han skulle jobbe i helgene, så 6 dager / uke (han får ingen fri dag, begynner bare å jobbe litt senere hver dag) hver uke.

    Det er nok litt pga at jeg er veldig hormonell for tiden, men siden da gråter jeg hele tiden... Jeg klarer ikke å se for meg hvordan min familie skal ha det bra når jeg er opptatt med en nyfødt baby og mannen min på jobb hele tiden... Jeg VET at jeg kommer til å være utslitt, og sur, og sint på ham og at det skal gå ut over mine to største barn. Jeg forstår ikke hvordan de skal ha det bra med en slik mor og en far som ikke er tilstedet for å finne på ting med dem mens jeg tar vare på babyen. Jeg VET at ungene mine skal bli lei seg, og spørre hele tiden etter faren sin... Jeg er så fortvilet og redd for hva som kommer til å skje med familien min at jeg klarer ikke å slutte å gråte... Jeg er så "sint" på mannen min, fordi han sa til meg at den gangen gidder han ikke å krangle med sjefen, og at han klarer ikke å forstå at jeg ikke kan akseptere situasjon slik som den er. Jeg føler meg sviktet, jeg føler at han svikter familien hans når han ikke gidder en gang å krangle med sjefen. Jeg er sint på ham fordi han har lovet i flere år å finne en mer "familievennlig" jobb, men han har ikke gjort det, han har ikke prøvd en gang. Jeg er skuffet fordi han nekter å forstå at jeg har det så fælt, at jeg er engslig, at jeg er så redd å ikke klare å oppdra 3 små barn stort sett alene. Jeg er redd at jeg skal bli utslitt og sint hele tiden og at mine to største barn ikke skal ha det bra... Jeg er så redd for at de skal ha en drit barndom fordi jeg ikke er sterk nok til å ta være på dem uten å hyle og være sint på dem når de ikke hører etter. Jeg vil ikke at mine barn skal ha en barndom "uten far" fordi faren måtte være på jobb hele tiden. Jeg vil at han skal bruke tid med dem og ikke tenke om 40 år "uff, jeg burde kanskje ha vært mer til stede for barna mine"... Jeg blir bare så lei meg Jeg føler meg som verdens crappieste mor og samboer... En deprimert idiot som ikke kan glede seg på det gode livet hun har...
    Jeg vet at det er MANGE folk i Norge som har slike jobber, og jeg vet at de ikke klager, men jeg klarer bare ikke å akseptere denne situasjonen uten å si noen ting...


    Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg forteller alt dette her... Det er jo ingen som kan hjelpe... Jeg er klar over at jeg lager "mye styr" for noe som egentlig ikke er en så stor sak, og at det er verre ting som kunne skje (tenk om han hadde hatt kreft, eller om han hadde vært dø...), men jeg er så lei meg, og sint, og fortvilet, og skuffet, og full av angst for framtiden, for mine barn som ikke kommer til å få "kvalitetstid" med sin far, men heller som skal bruke tid med en utslitt og sur mor... Jeg har bare lyst til å gå og grave meg ned et sted...

    Jeg har heller ingen som jeg kan snakke med... Svigermor har oppdratt sine 4 barn stort sett alene (faren jobbet mye), og synes nok at jeg bare klager for ingenting, og at jeg burde være glad han har en jobb i det hele tatt, og mine egne foreldre skal sikkert mene jeg er en bortskjemt jente, min mor tåler bare at folk uttrykker "positive" følelser og hun kommer nok til å gjøre meg føle enda verre enn det jeg føler meg nå... I tillegg bor mine foreldre i utlandet og kan ikke hjelpe så veldig mye... Beklager for en så lang tekst, jeg måtte bare få det ut...

  2. #2
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Hvis han ikke har en såkalt "fri" stilling (leder, kreativt yrke eller lignende), er det faktisk veldig strenge regler her i Norge for hvor mange timer man har lov til å jobbe per måned og i hva slags vaktsystem. Jeg kan ikke detaljene, det er mulig noen her inne kan dette på fingrene, men her må det være mulig å sette litt hardt mot hardt i forhold til arbeidsgiver.
    Lykke til!

  3. #3
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard Re: Mannen min og jobben hans...

    Les om arbeidsmiljøloven og det finnes flere nettsider med veldig mye god info og råd. Ordinær arbeidstid er så vidt jeg vet 37,5 time per uke,og det er som nevnt her strenge regler for hvor mye over dette en kan jobbe.
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  4. #4
    Ble medlem
    03 Dec 2012
    Innlegg
    296

    Standard Re: Mannen min og jobben hans...

    Snille softis, dette er ikke normalt i Norge, og det er heller ikke lov. Det finnes såkalt særlig selvstendige stillinger som har egne regler, men mannen din kan umulig ha en slik, så detaljert som sjefen hans styrer på. Arbeidsmiljøloven sier maks 40 timer per uke. Det er ikke lov å planlegge overtid. Hvis man likevel er nødt til å benytte overtid, er det maks 10 timer i uka og maks 25 per fire uker. Det er et maksantall i året også. Har han en fagforening så kan de hjelpe. Du kan gå inn på www.arbeidstilsynet.no og lese mer der, og så ringer du til svartjenesten deres. Det er en lavterskel kontakttelefon for arbeids-spørsmål.

    Og så må du snakke med mannen din altså. Dere kan ikke ha det sånn...
    Sist endret av Mabel : 08 Feb 2013 kl 20:24
    Guttungen -09
    Lillegutt aug -13

  5. #5
    Ble medlem
    17 Apr 2007
    Sted
    Nord-Troms
    Innlegg
    326

    Standard Mannen min og jobben hans...

    :klemme: frå meg!
    Har alt eg treng med Mmmannen, Finingen 06, Lille Buddha 09 og Ravnungen 11

  6. #6
    Ble medlem
    25 Jun 2010
    Innlegg
    4,530

    Standard Re: Mannen min og jobben hans...

    Jeg ville ha tenkt akkurat som deg Softis! Jeg er litt streng med samboeren og har flere ganger pressa han til å få til å hente noen dager i barnehagen og å ta ut avspasering som er spart opp. Heldigvis har han hatt fleksible arbeidsgivere. I deres tilfelle høres det ille ut. Det er ikke greit at mannen din blir pressa til å jobbe som han gjør!


  7. #7
    Ble medlem
    11 Feb 2007
    Innlegg
    8,961

    Standard Re: Mannen min og jobben hans...

    Kjempeklem fra meg. Håper dere finner ut av det :klemme:
    Learn from yesterday
    Live for today
    Hope for tomorrow


  8. #8
    Ble medlem
    07 Apr 2009
    Sted
    Midt i idyllen
    Innlegg
    8,105

    Standard Re: Mannen min og jobben hans...

    Det høres ikke bra ut, skjønner godt at du reagerer. Da jeg jobba i butikk var det vanlig med 1-2 kveldsvakter (12 eller seinere-20) i uka og hver tredje lørdag. Å jobbe hver lørdag for en voksen fast ansatt høres urimelig ut syns jeg.
    Kosemamma til storesøster oktober 05, lillebror oktober 07
    og minibror februar 12


  9. #9

    Standard

    Takk for svar.
    Vi fikk snakke litt i kveld etter at ungene sovnet... Jeg gråt og gråt og gråt men fikk sagt det jeg ville.
    Han lovte han skulle på NAV denne uken for å høre om muligheter for videreutdanning, og eventuelt hva slags jobb han kan søke på (kan jo hende han ikke har tenkt på alt...). Jeg tror han har forstått hvordan den situasjonen er for meg, og lovte at han skulle gjøre alt som han kunne for å forandre situasjonen. Det kommer dessverre sikkert til å ta litt tid, men så lenge jeg vet at det blir bedre en gang kan jeg sikkert "tåle" det... Han må nok si opp jobben hans etter hvert, siden sjefen ikke er åpen til diskusjon. Jeg skal sjekke arbeidsmiljøloven, jeg synes heller ikke det er normalt at han må jobbe så mye. Han er jo ikke en slags "kreativ leder" eller noe... Han har jo en ganske dårlig lønn i tillegg, selv om han jobber MYE (for å si det slik tjener jeg mer enn ham og jeg jobber som pedagogisk leder i en barnehage, ikke akkurat verdens best betalt jobb), overtid er ikke betalt og han får ikke fri eller avspasering når han skal på møte om kvelden. Han sier at det står i kontrakten at det skal være slik så han kan ikke gjøre noen ting med dette... Jeg forstår ikke at det skal være lovlig... Sjefen har jo sagt "for å tulle" en gang at han ville helst ikke ha småbarns forelder som ansatt fordi de er så krevende... Det er flere som har sluttet nå nettopp pga av situasjonen, så det er nok det han prøver å gjøre: kvitte seg av alle disse irritendre småbarns fedre som vil bruke tid med familien sin... Jeg håper jeg aldri møter denne mannen... Jeg skal ikke klare å være høftlig...
    Sist endret av Softis : 05 Feb 2013 kl 20:39

  10. #10
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Nå vet jeg lite om tatalantallet timer han jobber etc, men meg bekjent er det jo heller ikke lovlig å kreve kontrakter som er i strid med arbeidsmiljøloven. Høres helt spesielt ut.
    Men mannen din, han er ingeniør, er det språket som gjør at han ikke får mer relevant jobb?

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •