Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 11
  1. #1
    Ble medlem
    03 Dec 2012
    Innlegg
    296

    Standard En engels tålmodighet?

    Jeg leser Jesper Juul igjen, og jeg er like ambivalent som før. Jeg liker virkelig det han skriver, det er ikke det, og jeg har fått mye hjelp der, men så kommer jeg igjen til en konkret situasjon og så vil Jesper bare fortelle meg hva jeg _ikke_ skal gjøre. Jeg ønsker meg jo et konkret råd, en "quickfix" som ordner hele situasjonen der og da, men så enkelt er det rett og slett ikke å ha barn, har jeg skjønt.

    Guttungen er så treeeg, særlig om morgenen når vi skal i barnehagen og hvis vi ellers har noe vi skal rekke. Han skal ikke ha den t-skjorta, men en annen (gjerne en som er til vask), og t-skjorta skal slett ikke ligge på badet når han skal kle på seg, den skal ligge i stua. Bamsen må være med ned, og han skal bære den selv, og jeg får ikke røre bamsen. (Alternativt så må jeg bære både bamsen og han ned, det burde jeg da skjønne.) Så har matboksen feil farge, og så skal han selvsagt ha den lua som ligger i barnehagen, og så kan han ikke ta på vottene når de ligger akkurat der, jeg må flytte dem to cm først. Neeeei, den andre veien!!! Og så vil han klare skoene selv, eller så klarer han overhodet ikke å ta på skoene selv og trenger hjelp nåååå. Og alt dette kan fint ta halvannen time. Normalt sett så er han blid og i godt humør, bare veldig bestemt på hvordan han vil gjøre ting. Jeg blir gjerne søkkende irritert, men som regel biter jeg det i meg for å ikke lage krangel og dårlig stemning. Men hvor lurt det er vet jeg ikke. Noen ganger fungerer det at jeg skjærer gjennom og sier at nå bestemmer jeg, og noen ganger ender det i total meltdown, som tar enda lengre tid. For man får faktisk ikke kledd på en treåring som ligger i helspenn på gulvet og vræler, og i alle fall ikke stroppet han fast i bilstolen.

    På en måte så ønsker jeg jo at han skal lære seg å bli selvstendig og f.eks kle på seg selv, og jeg vil jo at han skal få bestemme litt, f.eks velge mellom (de rene) t-skjortene. Men jeg vil ikke bruke halvannen time på dette hver morgen. Hvis vi kunne klart morgenstell på en halvtime så hadde vi hatt en time ekstra til å gjøre noe hyggelig sammen på ettermiddagen.

    Hva gjør jeg? Han gjør jo ingenting galt, og én eller to utsettelser går helt fint, det er bare at summen av alt tar veldig lang tid...
    Guttungen -09
    Lillegutt aug -13

  2. #2
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    Jeg har lyst til å gi et JJ-råd og si at her må du finne løsningen selv. Det er jo faktisk du som må kjenne på balansen mellom hva som er greit for deg og hva som ikke er greit for deg. Han skal ikke være tre år for alltid, så noe irritasjon kan du fint bite i deg, tenker jeg. Men i det lange løp er det jo ikke sånn du ønsker å ha relasjonen dere i mellom?

    Jeg selv er ganske militær på sånne type rutiner. Om vi vet hva vi skal, så er det faktisk ingen grunn til å dille så veldig, jeg drar oss heller gjennom sånne passasjer med litt tempo og få valgmuligheter, for så å heller kunne slappe av litt i andre enden. Men sånn er jeg bare, mannen er ikke sånn, så jeg vet ikke nøyaktig hva jeg gjør, eller om det nødvendigvis er den beste løsningen for barna. Men det jeg har litt tro på er at bestemte barn har godt av å møte motstand. Hvis ikke blir verden litt grenseløs for dem, og de har litt for lite faste holdepunkter. Jeg var et sånt barn selv, nemlig, og styrte foreldrene mine mer enn noen av oss hadde godt av. Jeg hadde trengt litt mer av "jeg vet at du ikke er enig, men sånn blir det i dag". Selv om jeg lagde noe voldsomt baluba over sånt til jeg var ganske stor - det er jo ikke helt rettferdig at man skal ha mindre faste holdepunkter bare fordi man er høylytt.

    Håper dere finner ut av det!

  3. #3
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    En ting til - jeg tenker at det er ikke helt sånn at enten bestemmer han eller så bestemmer du. Det er du som bestemmer, uansett. Det er du som er voksen. Det er du som bestemmer at han kan få velge, eller det er du som bestemmer at han ikke kan få velge. Så det er ikke bare når du bestemmer noe som er dårlig for ham at det er du som bestemmer! Det er viktig å ha i bakhodet, tenker jeg, både for ham og for deg. Du kan fint si at "i dag bestemmer jeg at vi skal være i barnehagen til klokka x. Det betyr at vi må gjøre y, og så z, og æøå litt fortere enn vi pleier". Hadde du måttet, så hadde du jo fått til det?

  4. #4
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    Som Hurraen skriver - det er jo du som må finne ut av dette. Men kanskje det kan hjelpe deg med våre erfaringer?

    Jeg husker at med mellomsten var det et ork å få skiftet klær. Hun ville alltid gå i det hun gikk i i går. Det går jo ikke alltid. Det ble bedre når vi avtalte at hun hver kveld før leggetid måtte bestemme hvilke klær som skulle brukes dagen etter.

    Jeg har en regel om at man skal kle på og av seg oppe (hvor vi har soverom og bad). Det er kun i unntakstilfeller påkledning skjer andre plasser. Slik vil jeg ha det. Jeg tror det er med på å gjøre at vi blir ferdige med påkledning, for det er ikke så spennende inne på et lite bad.

    Og jeg bærer gjerne både unge og bamse, jeg. Jeg bærer innimellom jenta mi på 5 år ned trappa, jeg. Noen ganger syns hun det er fint, og det er fremdeles OK for meg (men jeg er ikke gravid, da ...).

    Hvis matbokser er et problem, så ville jeg enten ha forsøkt å funnet ut hvilken matboks som skulle blitt brukt den dagen (enten ved å spørre kvelden før, eller ved å spørre før jeg smurte matpakke) eller så ville jeg bare smurt pakke og sagt at dette bestemte jeg.

    Angående votter - det hadde jeg ikke orket bli med på. Kanskje jeg ville gjort noe lignende tilbake til ungen, og bedt ham om å ta vottene til meg. Jeg har hatt suksess med den typen tilnærming. Når snuppa er sliten etter barnehagen og sier at hun vil jeg skal bære henne, da hender det at jeg sier jeg er skikkelig sliten jeg også, og så lurer jeg på om kanskje hun kan bære meg.

    En annen ting: Har dere for god tid om morgenen? Jeg vet at noen kommer seg raskere ut døra når de må, og når det som skjer om morgenen er å stå opp, gå på do, rett på med klær, spise, pusse tenner, og så rett ut!

  5. #5

    Standard

    Her brukte vi også laaang tid å å komme oss ut av huset om morgenen. Men ved å bruke en kombinasjon av å gjøre ting klart kvelden før, og å ha strikse rutiner om morgenen, så har vi fått hele morgenprogrammet ned i 30-45min. Mens vi før koste oss, spiste lang frokost, så litt TV osv, så er det nå rett inn på badet for å pusse tenner, stelle seg og få på klær, og så rett inn å spise frokost, før vi drar i barnehagen. Jeg merker at når han har "fått smaken" på å være hjemme, og har begynt å f.eks se TV; så er han mye mer motvillig etterpå. Så nå er alt som er utenom rutinene "forbudt". Og bruker han likevel for lang tid, ja så blir det å spise ferdig skiva i bilen, eller i verste fall: gå i barnehagen med pysj. Han har ikke trengt å gjøre det enda (men har gjort det noen ganger med "tøffe" pysjer, f.eks spidermannpysj, av eget ønske). Bare trusselen om at NÅ må vi gå selv om du har pysjen på, gjør at han får fart på seg...

  6. #6
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard En engels tålmodighet?

    Her er også erfaringen at kort morgenbestyr og gjenkjenbare rutiner er nøkkelen til suksess. Det gir rom for for mye valg og muligheter for å opponere når en har for god tid.

    Det høres enkelt ut, er det ikke, men det er tydelighet fra din side om hva hva du lar han velge/bestemme som må til. Jeg forsøker alltid å forberede og det har hjulpet mange ganger - si tydelig i fra hva som skal skje. Forberedelse og ta styringen over tempo. Hvis vottene ligger feil så ville jeg sagt ala "nå ligger vottene der i dag, når vi kommer hjem i ettermiddag legger vi dem der du vil at de skal ligge i morgen" prøv deg frem med hvordan du best anerkjenner men samtidig forklarer at det er du som bestemmer akkurat det og det.

    Treåringer kan være et par håndfuller ifht slike ting, har en hjemme nå. Trøtt og sliten og sulten treåring = duket for sammenbrudd over at ting ikke blir som han vil og er han sliten nok så låser alt det absolutt uansett.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  7. #7

    Standard

    Jeg har ei som er 4,5 og nå først gjør hun litt som jeg sier også.
    Det er så deilig å finne frem klær og bare ta de på henne uten krangel.

    Jeg er super tålmodig, og tolerer mye.
    Men når jeg får nok så hører ungene etter.
    Jeg lar dem styre en del og når jeg vil bestemme litt så forstår de det, for da blir jeg super bestemt.
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  8. #8
    Ble medlem
    07 Apr 2009
    Sted
    Midt i idyllen
    Innlegg
    8,105

    Standard Re: En engels tålmodighet?

    Forberedelser og rutiner tror jeg er viktig. Og ikke for mye vingling fra de voksne.
    Kosemamma til storesøster oktober 05, lillebror oktober 07
    og minibror februar 12


  9. #9
    Ble medlem
    17 Oct 2006
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    2,894

    Standard

    Jeg synes det fungerer best å ha ett litt tight morgenprogram uten pauser som utvikler seg til avsporinger. Det fungerer best i de periodene ungene sover frem til jeg er ferdig stelt. Da blir de skysset avgårde til neste oppgave så snart de er ferdige med forrige. Og de periodene vi har hatt på TV om morgenen går alt veldig tregt. Men nå er mine 5 og 7 år gamle, og det begynner å bli merkbart lettere.
    Hm hm

    Lille Tulla sept 2005 Kvakklingen aug 2007

  10. #10
    Ble medlem
    03 Dec 2012
    Innlegg
    296

    Standard

    Takk for alle svar. Jeg har lest løpende, og tenkt. Forrige uke hadde vi fine og effektive morgener torsdag og fredag. Da sa jeg fra på badet at nå skal vi kle på, etc, etc, og så rett ut i bilen og så i barnehagen. Og så prøvde jeg å la være å gå inn i diskusjoner, sånn omtrent slik:

    -Jeg vil spise frokost hjemme.
    -Ja, det skjønner jeg at du har lyst til, men i dag skal du spise i barnehagen.
    -Jeg vil spise hjemme!
    -Det er kommet masse snø på bilen i natt. Vil du hjelpe meg å koste?

    Men i dag så var vi trege igjen, så det er vanskelig å si på forhånd. Han får så mange innfall på småting, og det er ulike ting fra gang til gang. Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, og går aldri inn i stua eller på kjøkkenet, kun rett fra badet til gangen. Det han skal ha med seg i barnehagen pakker jeg dagen før, matpakke lager jeg som regel før han står opp, og klærne ligger klar. Hvis jeg blir stresset så blir det bare tull fra hans side. Rolig og bestemt er best. Vi fortsetter å prøve...
    Guttungen -09
    Lillegutt aug -13

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •