Side 2 av 3 FørstFørst 123 SisteSiste
Viser resultater 11 til 20 av 29
  1. #11
    Ble medlem
    02 Mar 2009
    Innlegg
    128

    Standard

    Tusen takk for fine svar. Og dunderdama - Det var mye som traff. Madisonhilyard - ja, jeg innser nok at mye av oppførselen hennes er helt normalt. Det er bare det at jeg, som er i en litt pressa situasjon, kanskje trenger litt input ang hvordan jeg skal takle dette. For jeg opplever at jeg bare får det til å eskalere.

    Psykolog kunne jeg nok ha trengt å snakke med uansett. For å få rydda litt opp i hodet, ting fra barndommen, hvordan jeg skal takle den nye tilværelsen som alenemor og snakke litt om det sinnet jeg har i forhold til min eks og min egen mamma. Så det som skjedde igår var liksom bare et spark i ræva, jeg mener ikke å psykeliggjøre det for mye. (Jeg har en tendens til å gjøre det når det står på da, men idag ser jeg mye lysere på alt).

    Vi tok fri idag for å slappe av litt. Vi skal en tur til byen for å levere urinprøve til legen, for det virker nesten som det kan være UVI som gjør at hun tisser på seg også. For hun klarte liksom ikke å holde seg i det hele tatt igår. Og hun har gått rundt med vått tøy under regndressen i barnehagen siden hun ikke turte å si ifra. Jeg snakka med henne om at det er viktig å si ifra sånn at hun får skifta, og vi ble enige om at hun kan ta en voksen hun kjenner til side for å si det, for det er de andre barna hun er redd for at skal vite at hun har tissa på seg selv om hun er FEM år. Hun er ganske selvbevisst og litt beskjeden.

    Men den sjalusigreia trenger jeg å komme til bunns i. Eller - om ikke til bunns så må vi finne måter å forbedre situasjonen. For nå har hun vært sint på lillebroren sin i over ett år. (Da han var liten nyfødt var hun ikke det, men da tok han ikke så stor plass). Hun sier ofte til meg at hun skulle ønske hun var baby, for da ville hun ikke få kjeft. Men det er vanskelig å være positiv når hun ødelegger leken hans, dytter ham osv. Hun har heldigvis slutta å slå ham så mye. Jeg bør kanskje fokusere mer på det hun faktisk får til. (Og det er jo MYE, det er lett å bli blind og bare fokusere på de negative tingene).
    Heldig mamma til to fantastiske mennesker.
    De er født i 08 og 11


  2. #12
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    UVI kan jeg derimot litt mer om Det som ofte skjer er at de kan forbinde dobesøk med smerte og utsetter det i det lengste. Også går det som det går, da, de tisser på seg. Og vips er sirkelen ond. Lykke til!

  3. #13
    Ble medlem
    02 Mar 2009
    Innlegg
    128

    Standard

    Hehe, ja. Jeg tror hun har hatt det tidligere også, men det pleier ofte å gå over av seg selv med litt ekstra drikke osv. Og det virker som hun lett kan få det når hun først har tissa seg ut en gang, fordi hun ikke tømmer blæra ordentlig når hun tisser seg ut. Og så må hun tisse kort tid etterpå og så klarer hun ikke å holde seg da heller.

    Men ja. Jeg ser at hun er sliten. Hun blir lett sliten av for lite søvn, barnehagen osv. Jeg har stort sett god tid og vi stresser ikke i barnehagen på morran osv, men vi har lang reisevei med buss(siden vi flytta) og det er jo litt styrete. Og så leker hun jo mye i barnehagen samtidig som hun er veldig snill og flink hele dagen og dermed er det jo litt som skal ut etterpå.
    Heldig mamma til to fantastiske mennesker.
    De er født i 08 og 11


  4. #14
    Ble medlem
    17 Apr 2007
    Sted
    Nord-Troms
    Innlegg
    326

    Standard Jeg og femåringen sliter for tida.

    Eg har ikkje fått lest alle svarene enda - men vil gjerne gi deg ein klem! Dette klarer du å finne ut av! Å ha ungar er den største utfordringa eg veit om. Det kan tvinge fram sider ved meg sjølv som eg helst ikkje vil vite om, som gjer at eg føler for endring og utvikling. Ikkje alltid så greit å finne ut korleis, men du er jo på veg no! Og endring og utvikling kan vere vondt.. Tittelen Raising Our Children, Raising Ourselves dukkar opp i tankane mine. Det er litt sånn tenker eg. At me veks saman med ungane - i glede og konflikt.

    Då eldstemann her var rundt 5 var legginga eit H... Og sliten unge er ikkje noko særlig. Eg trur det roa seg litt då han fekk vere litt oppe etter at lillesøstera hadde sovna. Me leste i Brødrene Løvehjerte kvar kveld i lang tid. Det er ei nydelig bok! Og så blei eg etter kvart meir romslig og tolererer meir fjas og tull på veg mot søvnen. Eg har også blitt betre på å vere sint og lei og uttrykke det tydelig, utan å få vanvittig dårlig samvittighet. Det er lov å bli sint! Det har vore litt forbudte følelser for meg..

    Ungane her driv også på slik som med det toget, og eg tenker det i bunn og grunn viser at dei syns det den andre har fått er fint. Kanskje dei ikkje har tenkt på det før, men plutselig kjenner at det der kunne dei gjerne fått sjølv. Dei er også åpent utakknemlige for gaver dei ikkje har ønska seg, eller ikkje liker. Mannen syns det er forferdelig, men eg lar det gå. Eg hugsar alle desse følelsane frå eg var liten, og veit at det går over.

    Ikkje noko konkrete fantastiske råd frå meg.. Men eg er sikker på at dette kjem du til å klare! Og at de kjem ut av stormen med ein styrka relasjon. Skjønner godt sorgen ved å ikkje ha ungane heile tida. Kanskje prøve å nytte den tida til å pleie deg sjølv?

    Lykke til! Håper å høyre meir om korleis det går - og klem igjen!
    Har alt eg treng med Mmmannen, Finingen 06, Lille Buddha 09 og Ravnungen 11

  5. #15
    Ble medlem
    17 Apr 2007
    Sted
    Nord-Troms
    Innlegg
    326

    Standard Jeg og femåringen sliter for tida.

    Kan tilføye at eg tissa meg ut på skulen jevnlig då eg var 6-7 år ca. Eg syns det var så pinlig å spørr om å få gå på do. Og å lage tisselyd i do var veldig flaut. Eg lata som ingenting, og trudde eg klarte å skjule det med å knytte genseren rundt livet. Mamma fekk ikkje noko vetig forklaring av meg, for eg var (og er) ein litt privat person. Det endte med at mamma tok meg med på sjukehuset for å sjekke om noko feila meg. Ingenting var galt, og eg hugsar enda kor alvorlig ho var i samtalen etterpå. Ho snakka til meg med ein dybde som eg ikkje opplevde til vanlig, og eg følte meg veldig veldig viktig og elska. Korleis det ordna seg hugsar eg ikkje. Men eg fekk i alle fall følelsen av at ho virkelig skjønte korleis eg hadde det. Det hjalp nok.

    Det treng ikkje vere UVI, var vel det eg skulle fram til
    Har alt eg treng med Mmmannen, Finingen 06, Lille Buddha 09 og Ravnungen 11

  6. #16
    Ble medlem
    17 Apr 2007
    Sted
    Nord-Troms
    Innlegg
    326

    Standard Jeg og femåringen sliter for tida.

    Kjære du, eg kom til å tenke på at du har ingen å klage til når ungane har sovna.. Eg bruker mannen flittig, og fortel om kor vanskelige ungane (og eg) har vore. Det lettar liksom litt. Kan du bruke Ringblomst til å få klage og blåse ut litt? Om du ikkje vil skrive sånt på ope forum så kan du få sende mail til meg, kvar kveld om du vil! Det gjer godt å uttrykke litt frustrasjon. Eg treng jo ikkje å komme med råd, men kan lese og nikke gjenkjennande...
    Har alt eg treng med Mmmannen, Finingen 06, Lille Buddha 09 og Ravnungen 11

  7. #17
    Ble medlem
    11 Aug 2007
    Sted
    Sunnydale
    Innlegg
    3,365
    Blogginnlegg
    1

    Standard

    Du, jeg stakk bare hodet innom som snarest mellom travel#1 og travel#2 - må av gårde om et øyeblikk for å ikke komme forseint til storebrors utviklingssamtale på skolen. Jeg tror jeg må si til deg som jeg sa til noen andre på TI her om dagen: Ta en titt på tråder jeg har starta, se om du finner noe der.

    Og kanskje du vil bli en oransje elefant sammen med meg?. Gudene skal vite at det er flere hissige mødre rundt i verden, du er ikke aleine. Forresten sa noen noe fint til meg da jeg bretta meg litt ut på TI: At vi stiller spørsmål ved vår egen egnahet som mødre, viser at vi ER egna. De som virkelig er på bærtur stiller ikke en gang seg selv spørsmålet.

    Klem!

  8. #18
    Ble medlem
    27 Nov 2007
    Sted
    Trøndelag
    Innlegg
    640

    Standard

    Huff. Stor klem herfra også! Sånn innledningsvis; du er IKKE alene om å slite med relajonen til en 5 åring! Mye av det du beskriver høres veldig kjent ut for meg ihvertfall. Vår femåring har ikke opplevd noe "forklarende" som et samlivsbrudd eller dårlig relasjon mellom foreldrene. Hun har også slitt (slik jeg opplever det) fra hun ble storesøster for 16 mnd siden. Jeg har ikke så mye lurt å komme med. Skulle gjerne like å si at jeg takler det godt og stabilt, men det ender i gråt og gnissel her også mange dager. Jeg oppfatter at det handler om en grunnleggende usikkerhet på sin plass i familien - og sikkert reelt nok - et større behov for (posistiv)oppmerksomhet. Men dette vet vel du også like godt som meg
    Idag har faren hatt krangel og trass og kjefting fra han hentet i barnehagen til det kulminerte i en illsint unge som ble båret ned på rommet og så satt de nå der mens vi andre spiste middag. Ikke akkurat trivelig for noen...

    Kan du bruke noe av tiden uten barn til å samle litt krefter til deg selv? Oksygenmaskeprinsippet som var nevnt over. Kan du og faren dele opp slik at de ikke er sammen i en kort periode?
    Mamma til Sneip(06), LilleSneip(07) og Minimannen(11)

  9. #19
    Ble medlem
    02 Mar 2009
    Innlegg
    128

    Standard

    Ja, jeg ser at det nok er mye normal oppførsel også. Men akk så vanskelig å takle iblant. Som kveld. Dagen har vært helt SUPER! Vi gikk en tur ikveld og så da vi kom hjem ville hun leke på lekeplassen. Jeg er ikke helt trygg på at hun skal være ute HELT alene på kvelden, alle andre ungene har gått inn. Men hun SKULLE leke. Bli med inn, sier jeg. NEI! Hun SKULLE leke. Osvosvosv. Det hjelper ikke, hun synes hun bestemmer SELV. Det endte med at jeg "tilfeldigvis" husket at det var kråkeklubben ikveld. Sukk. Hva gjør man, liksom. Jeg vil jo gi henne frihet, men noen ganger MÅ jeg skjære igjennom, samtidig som jeg ikke klarer å skjære igjennom. (Med mindre jeg skal begynne med maktovertramp igjen, som å løfte henne og bære henne inn som = kveld ødelagt).

    Jaja, har jo lest at folk sier fem-seksårsalderen er slitsom og at ungene er oppsternasige. Hun kalte nettopp broren sin for en jævel. Åpenbart litt testing her. Så spurte hun meg om hva en jævelunge er.
    Heldig mamma til to fantastiske mennesker.
    De er født i 08 og 11


  10. #20
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Vi hadde en runde med mye uhell i bhg i høst, og en gutt som syntes det var flaut å si fra. Løsningen var at han kunne skifte selv, vi la et par ekstra underbukser og et par poser til å ha vått tøy i i sekken som hang på plassen. Da kunne han ordne alt selv. Det tok ikke lang tid før det hele var over, da han fikk kontroll på det så tok han også mer ansvar virket det som. Bare som et konkret tips som kan prøves hvis det fortsetter.
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •