Side 3 av 3 FørstFørst 123
Viser resultater 21 til 29 av 29
  1. #21
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    Å kjære deg, Sungifu. Jeg får så lyst til å ta deg inntil meg og klemme og trøste deg. Du har det tøft, du!

    Du har fått mange fine og gode svar her. Jeg merker jeg blir stolt av hva vi på Ringblomst har å bidra med.

    Aller best tror jeg at jeg likte det Dunderdama skrev:

    Og når det gjelder følelser som skam, skyld og dårlig samvittighet, så er dette følelser jeg setter i kategorien selvregulerende følelser. De har gjort jobben sin når vi har gjenkjent og erkjent følelsen og foretatt grublinger, reguleringer/forandringer. Da skal du slippe taket. For holder du dem lenger enn det så virker det mot sin hensikt - isteden for å regulere/forandre, så opprettholdes/fastlåses en mønster. Så slipp. Slipp pusten. Slipp taket. Slipp følelsen.
    Det som har skjedd, det har skjedd. Det kan du ikke endre. Men du kan endre hvordan du møter ting for framtiden. Jeg tror det er viktig at du tar mer vare på deg selv. Kanskje det kan være lettere å gi ungene litt slack om også gir deg selv litt?

    Du høres ut som en flott mamma for ungene dine. Men du er ikke et supermenneske! Du går personlig gjennom tøffe tider, og skal i samme slengen håndtere masse nytt for ungene dine også. Jeg tror det er lurt av deg å prøve å få til en samtale hos psykolog. Mest fordi jeg tenker at du kanskje ikke har noen andre du kan snakke med og ventilere litt til.

    Så jeg tenker. Hva kan gjøre livet lettere for deg? Vi tenker ofte at vi må gjøre alt mulig rart. Lage middager fra bunnen av hver dag. Gode og sunne matpakker. Det må være ryddig og rent i huset, og ungene skal ikke se så mye på TV. Vel - kanskje disse tingene ikke er så viktige i en overgangsfase? Kanskje det i en fase er viktigere å ha det greit nok og å overleve?

    De helt konkrete tipsene jeg ville kommet med, ser jeg at andre har tatt. Nemlig 1) legge jenta etter gutten, slik at dere får litt tid sammen, og 2) vurdere om ungene i perioder skal splittes og være hos hver sin forelder.

    Forøvrig: Maddie - er du meg? Jeg har også lest den historien i et gammelt blad i påsken.

  2. #22
    Ble medlem
    04 Jul 2008
    Innlegg
    4,587

    Standard Jeg og femåringen sliter for tida.

    Mye bra er sagt her, jeg vil også bare tilføye at det ikke bare er din 5- åring. Vi har også hatt en stri periode i vinter med vår 5-åring, han fikk fullstendig barnehagevegring. Ting løste seg sakte men sikkert da vi tok han på alvor, det samme gjorde personalet i bhg.
    Persillen -04, Påsan -07 og Tøtta aug -11

  3. #23
    Ble medlem
    02 Mar 2009
    Innlegg
    128

    Standard

    Jeg ville bare hoppe inn og oppdatere med at det har gått veldig bra de siste dagene. Jeg var nok litt på randen da jeg skrev dette, og med mitt dramatiske sinn så har jeg en tendens til å ta ting ut av proporsjoner. Men det er jo akkurat det jeg trenger å jobbe litt med. Få meg ned på jorda, legge ting fra meg. Ikke forvente at femåringen vil komme til bunns i allting, og bare akseptere at noen dager går legginga ikke som planlagt osv.

    Jeg føler at vi hadde det tøft i høst, men så kom vi litt mer inn i det. Og nå begynte jeg å merke at det var litt på vei tilbake. Sliten femåring, sliten mamma. Men så synes jeg mye løser seg bare vi får hvilt litt mer og at jeg har overskudd. For eksempel når jeg trener mer og spiser bra. Og så ser jeg også at hun er inne i en løsrivelsesprosess.

    Jeg ser at dette kanskje er sånn som mange ganger før. Hun blir større - hun løsriver seg mer - hun protesterer på ting jeg er vant til at går glatt, eller hun er kanskje bare veldig følsom en periode - og så skjønner a mor itjnå, og reagerer med å kjempe imot helt til jeg innser at jeg faktisk må la henne få lov til å rase, eller at jeg må slippe henne litt mer. Ofte så løser det seg så fint om jeg gir henne litt mer rom og litt mer bestemmelsesrett. Og så går det sikkert fint en liten stund før det er enda et nytt sprang - og så skjønner mor itjnå igjen.

    Men tusen takk for all støtte, og jeg synes det er så deilig å sette ord på ting for da blir det litt mer ryddig og lett å se hva som faktisk ER problemet og ikke.
    Heldig mamma til to fantastiske mennesker.
    De er født i 08 og 11


  4. #24
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    1,792

    Standard

    Så godt å høre at det går bedre Kanskje det hjalp å sette litt ord på det og få det ut?
    Heldig mamma til storebror -05
    og lillesøster - 08

  5. #25
    Ble medlem
    02 Mar 2009
    Innlegg
    128

    Standard

    Ja, det gjorde det. Men samtidig så føler jeg at jeg framstiller meg selv som en dårligere mamma enn jeg faktisk er. Så har litt guffen følelse også. Det skumle internettet osv. Som sagt så overdrev jeg jo litt, jeg var så på tuppa den kvelden. Jeg er jo faktisk relativt tålmodig stort sett. Men blir litt usikker på meg selv i sånne situasjoner som skissert. Og dveler for lenge ved det.

    Uansett - jeg ble litt glad da jeg leste av Jesper Juul at usikre foreldre er mye bedre for ungene enn skråsikre foreldre. Og at det er typisk for sånne som meg - kommer ifra et hjem med mye kritikk og kjefting og vonde opplevelser - har vært bevisst på at jeg vil være en annen forelder, men må jobbe ekstra for å få det til. Og blir usikker i situasjoner der jeg kjenner på sinnet og barna "utagerer"(de gjør jo ikke det, men dere skjønner hva jeg mener). Dras liksom mellom to greier. Og så får jeg SYKT dårlig samvittighet hvis jeg ikke er tålmodig nok og blir destruktiv av det. Men jeg jobber med det. Det er jo det som er bra med meg, at jeg alltid jobber for å gjøre meg til en bedre person/mamma osv. Men så kan jeg bli litt fanget i den følelsen av å ikke gjøre det bra NOK. Noen som skjønner hva jeg mener?

    (Jeg har forresten vært på et meditasjonskurs i helga som jeg føler vil hjelpe meg med mye av dette, det å få litt avstand til tankene som kverner, få litt mer ro).

    Men dere er gode! Jeg bare friker litt ut av tanken på at jeg dukker opp her hvert skuddår og skriver om hvor dårlig jeg takler ting og så ser ikke dere noe av det andre og kanskje dere ringer barnevernet for alt jeg vet. Nei, nå overdriver jeg igjen. Prøver å bli litt mer aktiv her. Det vil jeg gjerne! Jeg liker dette forumet, og man får alltid så hjertelige svar.
    Heldig mamma til to fantastiske mennesker.
    De er født i 08 og 11


  6. #26
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Alvorlig talt, Sungifu, mulig jeg er en slakkmamma, men jeg leste ditt første innlegg som et nødrop fra en god, men litt sliten mamma med altfor dårlig samvittighet for ting som av naturlige årsaker ER litt vanskelig.
    Noen barnevernstelefon kommer ikke fra meg, jeg kjente meg godt igjen uten å være på randen.

    PS: Modern, jeg er ikke deg. Men påsken er Hjemmet-tid (var forresten ikke så gammelt, svigermor hiver dem før de er blitt to måneder gamle.)

  7. #27
    Ble medlem
    05 Mar 2009
    Sted
    utflytta trønder
    Innlegg
    1,315

    Standard

    Meditasjon kan være glimrende. Selv har jeg hatt 3 dager med traumebehandlingskurs nå der vi har startet hver dag med 30 minutter med empatisk nærvær, mindfulness og mentalisering. Mentaliseringevnen vår er viktig. Den gir oss bl.a. muligheten til å se oss selv "utenfra" (ser oss selv litt mer objektivt). Hvis vi selv har hatt en vanskelig start på livet og når belastningene og stresset stiger, så reduseres mentaliseringsevnen vår. Så når belastningene avtar og blir lettere å bære, når du får sortert gammelt grums og grums av nyere dato, så vil du kanskje se den fantastiske mamma'n som jeg ser når jeg leser dine poster, og får innblikk i dine tanker og følelser. Inntil da håper jeg du kan finne ro med tanken på at jeg ser den mamma'n selv om hun ikke fremtrer like tydelig for deg akkurat nå
    ..barn lærer ikke av vår forståelse, men sin opplevelse...
    dunderdame med dundermann
    , dunderpels og to dunderbarn: Loppa (mai'08) og Hopalong (mai'11)

  8. #28
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Madisonhilyard Vis innlegg
    Alvorlig talt, Sungifu, mulig jeg er en slakkmamma, men jeg leste ditt første innlegg som et nødrop fra en god, men litt sliten mamma med altfor dårlig samvittighet for ting som av naturlige årsaker ER litt vanskelig.
    Noen barnevernstelefon kommer ikke fra meg, jeg kjente meg godt igjen uten å være på randen.
    Dvs, det er mulig jeg stadig vekk er på randen, egentlig. Min kommentar angående psykolog kommer jo av at jeg og mannen i flere år har gått til psykolog (eller - hun vi går til nå er vel ikke formelt psykolog, men hun har den typen rolle) for å kunne håndtere en av ungene som bor hos oss. Jeg tenker at man skulle gått mye MER til psykolog. Jeg har forstått det slik at for studenter er det litt enklere å komme seg til psykolog. Det gjør ingenting å benytte seg av tilbudet.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Madisonhilyard Vis innlegg
    PS: Modern, jeg er ikke deg. Men påsken er Hjemmet-tid (var forresten ikke så gammelt, svigermor hiver dem før de er blitt to måneder gamle.)
    Jeg trodde jeg leste historien i et "det beste av Fra virkeligheten"-bilag, men det er mulig jeg husker feil. Ah, jeg elsker slike historier.

  9. #29
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Jeg trodde jeg leste historien i et "det beste av Fra virkeligheten"-bilag, men det er mulig jeg husker feil. Ah, jeg elsker slike historier.[/QUOTE]

    Som jeg mistenker. De resirkulerer! Veldig begrenset antall plott, noen burde skrive en mellomfagsoppgave om kvinnerollen og samfunnssynet i de historiene, altså.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •