Viser resultater 1 til 4 av 4
  1. #1

    Standard Barn som blir dominert - trenger hjelp

    Hei! Jeg trenger hjelp / veiledning, fordi jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...
    Min gutt er 6 og halvt år, han går i første klasse.
    Allerede i barnehagen ble han veldig god venn med en annen gutt, og det ble tatt opp i flere foreldresamtaler at denne gutten var veldig dominerende ovenfor gutten min. De jobbet med dette i barnehagen, og vi jobbet med dette hjemme med samtaler om hvor viktig det var at han bestemte SELV.
    Men det ble "glemt" da han begynte på skolen i høsten. Vi tok det opp med læreren i foreldresamtalen i oktober, og hun sa hun skulle passe på det. Jeg tror de gjør faktisk det mens han er i klasserommet, men på SFO har ikke de ansatte vært kjent med "problemet".

    Nå i den siste tiden har det vært helt ekstremt...Den annen gutten bestemmer ALT min gutt skal/ikke skal gjøre. Det som jeg synes er et stort problem er at denne gutten ikke akkurat er av den rolige typen (adhd, konsentrasjonproblemer, vanskelig atferd - jeg kjenner mammaen hans litt, og hun er så bekymret at hun snakker mye om dette...), og han finner på så mye rare tull, lærer grusomme ord til ungen min, får ham til å gjøre tull / ødelegge, får ham til å le av andre / gjøre narr av de voksne på sfo, forbyr ham å leke med X eller Y... Jeg liker ikke det i det hele tatt, og vil ikke at ungen min skal være en "bully". Vi snakker om dette med gutten min, han sier bare "Det er .... som bestemmer, det er han som er sjefen, jeg må gjøre som han vil". Jeg vet at ungen min ikke er helt uskyldig i situasjonen, men jeg vet at han lar seg påvirke, han er jo en helt annen unge når det andre barnet er i nærheten. Han forguder denne ungen, og ingenting annet er viktig, i hvert fall ikke den dårlig oppførsel som de har når de er sammen. Jeg er redd at personalet på sfo begynner å mislike ungen min fordi han er uten kontroll/uhøftlig når han leker sammen med den annen gutten... På den annen siden har de jo sett hvor rolig han er når han leker med andre barn...

    Jeg vil ikke / kan ikke forby ungen min å være venn med ham, men jeg synes det er en vanskelig situasjon, fordi jeg føler at jeg misliker dette barnet mer og mer, og jeg føler også at det blir mer og mer vanskelig for meg å ikke si noe slemt om ham når vi snakker om ham hjemme... Jeg vil ikke at han skal komme på besøk hos oss fordi han bare ødelegger og oppfører seg dårlig, og jeg føler meg "slem" fordi han også burde få lov til å gå på besøk hos andre barn selv om han er "vanskelig". Jeg vil ikke at ungen min skal tro at vi dommer denne ungen, og i tillegg har han jo atferdsproblemer så det er ikke "hans feil"... men ja... jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre nå? Ta kontakt med læreren / SFO? Snakke med gutten min? Om hva? I dag sa han jo at han synes det er helt greit å ikke bestemme/være sjefen.

    Jeg er redd for hvordan alt dette skal utvikle seg. Vi bor på et lite sted, og de blir nok tenåringer sammen... Jeg ser for meg de store farlige tull som de skal gjøre sammen hvis situasjonen blir slik som den er i dag, og jeg er redd at ungen min blir skadet av det, fysisk og psykisk...

    Hjelp...

  2. #2

    Standard

    Uff da dette var tunge tanker.
    Jeg har ikke vært borti helt det samme, men Blomst hadde ei venninne som fant på masse rart og som var ganske frekk.
    Jeg klarte ikke å like henne og jeg viste det nok så tydelig jeg bare kunne.
    For etter en stund sluttet de å henge sammen. Jeg fikk litt dårlig samvittighet, men var innerst inne glad for at det ble sånn.

    Men nå som de er 16 har de funnet hverandre igjen og hun er verdens søteste.
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  3. #3
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    For en vanskelig situasjon.

    Jeg må innrømme at det jeg syns er mest problematisk, er at gutten din viser dårlig oppførsel når han er sammen med denne andre gutten. Jeg tenker at det er problemet. Nå er jo gutten din fremdeles ganske liten, men han må likevel ansvarliggjøres for hva han gjør og hvordan han er mot andre. Det er han som bestemmer om han skal le av andre, være ufin mot dem, etc. Han kan ikke gjemme seg bak vennen. Det er sønnen ditts ansvar hvordan han opptrer.

    Det er det du burde fokusere på, tenker jeg. I seg selv syns jeg ikke det er galt å bli bestemt over i en periode i livet. Jeg har tro på at man etterhvert vil finne ut hva man egentlig ønsker, og da vil man løsrive seg eller i det minste sørge for at forholdet endrer karakter.

    Kan du få de på SFO til å appellere til din gutts samvittighet? Kanskje han bare trenger en påminnelse om at andre blir lei seg om man ler av dem, for eksempel?

  4. #4

    Standard

    Ja, jeg er enig. Han må ansvarliggjøres. Det gjør vi, vi snakker mye om situasjonen, og han forstår veldig godt når vi snakker om dette. Han er ikke ekkel med de andre vanligvis, men jeg ser at når han er med den gutten, prøver han så hardt han kan å få ham til å være "stolt av ham" ved å gjøre tull. Han vil få ham til å le og han vil så gjerne at gutten skal synes at han er artig og gøy å være sammen med... :-/

    Han hører godt etter når de ansatte på SFO snakker til ham, og vi har sagt til dem at de måtte veldig gjerne si i fra / skrive i meldingsboka om han gjorde en tull/noe ekkelt mot andre barn så vi kan snakke om dette hjemme. Det har ikke kommet noe enda, så jeg velger å tro at det går greit...
    Jeg tror jeg skal likevel be om et møte med SFO ansvarlig, bare for å høre hvordan det går. Vi skal på en foreldresamtale med læreren neste mandag, bare en halv time, så jeg tror jeg må skrive ned en liste av alle ting jeg vil ta opp...

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •