Viser resultater 1 til 9 av 9
  1. #1
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,571

    Standard Hverdagstakksigelser

    - Vi stikker ut og handler, brøler resten av flokken min, og smeller igjen gatedøren så bildene i gangen dirrer.

    Jeg står halvirritert igjen på kjøkkenet, og ser bare smuler og skitne vinduer og snerrer litt for meg selv over at det jammen ikke er mye glamour på en lørdag. Jeg tramper ned på badet; ser meg i speilet, og ser det matte mensdraget i øynene og den litt pløsete huden og det halvskitne håret, og føler meg enda mindre glamorøs. Men jeg har lovet å lage gebursdagsmiddag til min far, og har mat som må lages og masse rydding som må gjøres i rekordfart.

    Så jeg trekker pusten, tar mot til meg; begynner i et hjørne, og av en eller annen grunn renner det av meg - irritasjonen, motløsheten og kjedsomheten. Jeg bretter sammen de utvaskede, myke pysjmasene, som lukter det fineste jeg vet. De er for korte i både armer og bein til de som bruker dem, men symboliserer noe trygt og kjent for både meg og ungene, og ingen av oss har egentlig lyst til å skifte dem ut. Jeg sorterer sokkene deres, og kaster minst halvparten, fordi de er hullete under foten, fordi han som har dem på seg stort sett løper skliende rundt på gulvene, alltid på vei til et sted. Jeg ler litt over to sammenkrøllede Fox-papir jeg finner under vasken, sikkert fordi Glede har smugspist dem da hun kledde på seg i morges. Jeg smiler for meg selv over tannkremflekkene i vasken, og renser hår ut fra Gledes hårbørste. Lange, lyse og blanke hårstrå, som legger seg som en ball i hånden min. Jeg greier henne ikke lengre så ofte lengre, og smiler ved tanken på hvordan håret hennes lukter og kjennes når jeg lar fingrene gli gjennom det.

    De hverdagslige gjøremålene får meg til å kjenne freden senke seg i meg. Så når de tre jeg deler hjemmet mitt med igjen dundrer inn gjennom døren, med fulle handleposer, er hjertet og smilet mitt mykt, og jeg kjenner jeg sukker mildt ved viten om at nå er vi hjemme, alle sammen. Og det går et lyn av takknemlighet gjennom meg ved erkjennelsen av at vi faktisk har et hjem, et hjem der vi bygger redet vårt, kan samles alle sammen og vite at vi alltid er velkomne. I tillegg er det i et hus vi elsker, på et sted vi trives og har valgt selv.

    Så setter vi på plass matvarene, og det slår meg hvor utrolig heldige vi er som har en økonomi som gjør at vi kan handle denne lørdagen, alt vi trenger, uten å velge bort noe annet vi trenger. Snart skal jeg lage et måltid til oss alle, samt mine foreldre, og igjen overveldes jeg over tanken på hvor priviligerte vi er som har hverandre, disse tre generasjonene, som har glede av å være sammen, og finner tid til å gjøre det.

    Det ringer på døren. Utenfor står en av Lykkes kompiser, rødkinnet og varm, etter å ha stevd seg med sykkel oppover den bratte bakken helt opp til oss. Og han er trygg nok til å be om en skive og et glass melk, og så sitter de to guttene og skravler ved kjøkkenbordet mitt, mens Filipinepappaen støvsuger og lukten av bouillabaisse og nybakt brød brer seg utover kjøkkenet mitt.

    Og det er lørdag og vi har fri. Og selv om det fremdeles er litt rotete, og det ikke skal ikke skje noe spesielt, er det som om jeg i et øyeblikk ser denne dagen med nye briller. Jeg overveldes av ømhet for dette lille forstadslivet, som så mange har skrevet foraktelig om. Men jeg elsker dette livet mitt, med disse menneskene og denne forutsigbarheten, disse handleposene og smulene og mangelen på drama.

    Omaginært folder jeg hendene og sender et lite takk til en jeg egentlig ikke tror på. Men selv om det ikke er noen som lytter der ute, så kjennes det i alle fall riktig å hviske noen takksigelser for at denne dagen, som kjentes så lite spektakulær, faktisk er alt det jeg ønsker meg. Takk, noen! Måtte det vare.
    Sist endret av Filipine : 17 Mar 2014 kl 08:53
    La hybelkaninene leve!

  2. #2
    Ble medlem
    25 Jun 2010
    Innlegg
    4,530

    Standard Re: Hverdagstakksigelser

    Så fint skrevet! Hverdag med skitne vinduer og smuler på gulvet kan være helt fantastisk.


  3. #3
    Ble medlem
    11 Feb 2007
    Innlegg
    8,961

    Standard Hverdagstakksigelser

    Fantastisk, dette må vel være å leve i nuet?
    Learn from yesterday
    Live for today
    Hope for tomorrow


  4. #4
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Akkurat det du beskriver er det millioner av mennesker som ser som sitt eneste - og helt uoppnåelige - mål. Vi er heldige, og antagelig (nå snakker jeg mest for meg selv) alt for sjelden glade for det. Takk for at du deler gode og viktige tanker på en lørdag fine Filipine!
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  5. #5
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Vet du hva, dette trengte jeg så veldig å både lese og bli påminnet om akkurat i dag, og det gjorde godt.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  6. #6
    Ble medlem
    01 Dec 2007
    Innlegg
    2,575

    Standard

    Fine, kloke ord. Takk :-)
    Deler hus med Mannen, Gulla, Overraskelsen og Lille Baby

    Jeg ville se de små tingene
    de sa og gjorde..
    så var de store som fjell!


  7. #7
    Ble medlem
    20 Dec 2013
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    47

    Standard

    Å så herlig Alle disse dagene som kommer og går er jo selve livet!

  8. #8
    Ble medlem
    04 Feb 2008
    Sted
    hegreland
    Innlegg
    7,235

    Standard Re: Hverdagstakksigelser

    Takk for fine tanker! Har også klart å kjenne på dette denne helgen, og kose meg med den fine gjengen her og svigers og venner på besøk, og ikke fundere så mye på hva annet som kunne vært eller ting som burde vært gjort.

    -fra mobil.
    Yoga, sau og strikkepinner.

  9. #9
    Ble medlem
    02 Feb 2007
    Innlegg
    7,726

    Standard

    Du skriver så levende at det kjennes ut som om jeg bretter pysjamaser sammen med deg, og ikke bare det, men også at jeg føler takknemligheten og gleden over alt vi har, vi som har en familie vi er glade i og et trygt hjem.

    Tusen takk for at du deler slike fine tankespin .
    Lykkelig mamma til Solkremen (mai 06) og Blåbæret (mai 09). Kona til J.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •