Viser resultater 1 til 8 av 8
  1. #1

    Standard 3 år og veldig "mammadalt"

    Hei dere!
    Jenta mi har nettopp fylt 3 år og fortsatt veldig mammadalt.
    Hun har vært det siden hun var ca 9 mnd. Trodde det ville begynne å avta pr nå, men det har egentlig ikke det.
    Jeg ammer fortsatt, og vi sover sammen.
    Pappa får ikke lov å stelle, pusse tenner, hente ting etc.
    Vi prøver å imøtekomme hennes ønsker/behov.
    Om vi ikke har gjort det slår det kontra, hun avviser pappaen enda mer, og blir enda mer søkende mot meg.
    Pappaen synes det er litt sårt, men takler det fint.
    For meg er det krevende i blant, men tenker at det går over, og at jeg tidsnok vil savne det å være så prioritert.
    Erfaringer og betraktninger mottas med takk!

  2. #2
    Ble medlem
    07 Apr 2009
    Sted
    Midt i idyllen
    Innlegg
    8,105

    Standard 3 år og veldig "mammadalt"

    Her har ungene hatt forskjellige perioder med mammadalt og pappadalt. Mini på tre år har sterke meninger om hvem som skal gjøre hva. Vi lar han stort sett ikke bestemme hvem som gjør hva hvis det ikke passer for oss, det er travle hverdager hvor ting må gå i hop. Han er opptatt av at ting skal være som det pleier. Pappa skal levere i barnehagen, mamma hente, pappa lese, mamma legge osv. Jeg tenker at jenta di ikke har et reelt behov for at du alltid skal stelle. Hvis du er mindre tilgjengelig, kanskje hun syns det er greit at pappaen tar morgenstell eller kveldsstell?
    Kosemamma til storesøster oktober 05, lillebror oktober 07
    og minibror februar 12


  3. #3
    Ble medlem
    11 Feb 2007
    Innlegg
    8,961

    Standard 3 år og veldig "mammadalt"

    Mine foretrekker også meg, men jeg har skjønt med årene, og etter at jeg har fått tre barn, at de tar ikke skade av å være med pappaen og få et godt forhold til han. Jeg tar mindre hensyn til preferanser nå enn jeg gjorde med eldstemann, for det er ikke rettferdig for søskenene at jeg alltid tar meg av minsten, og ikke har tid til dem. Og jeg tror ikke minsten har vondt av å få sitt eget forhold til pappaen uten meg.
    Learn from yesterday
    Live for today
    Hope for tomorrow


  4. #4
    Ble medlem
    25 Sep 2007
    Sted
    Midt på, cirka
    Innlegg
    5,768

    Standard

    Eldste var en real mammadalt, så med nr.to var jeg bevisst på å legge til rette for mer mer bonding mellom de to.
    Jeg tenker heller ikke at jenta di har et reelt behov for at du skal stelle, men at hun har funnet ut at hun har fått det slik. Barn er vanedyr. Tre år er ikke så lite, snart kan du (om ikke allerede) føre ordentlige samtaler med henne. Jeg vil ikke være for krass, men når du har ammingen, samsovingen, stell og kos - hva gjenstår det da av kvalitetstid for pappaen? Blir hun ikke på sett og vis frarøvet for muligheten til en nær relasjon til en voksen når hun får velge slik? Håper ikke det hørtes for krasst ut, det var ikke meningen. Ville bare ha deg til å tenke.. Hvis hun foretrekker deg i ett og alt, så er det ingen grunn til at hun plutselig skulle begynne å foretrekke far helt av seg selv, tenker jeg. Men dere kan jobbe med at hun skal godta far i forskjellige samspillssituasjoner, så de får en tettere relasjon.

    Sent fra min C6903 via Tapatalk
    Lille O , Bo Obo des. 2006, Tobo aug. 2009, Trebo des.2012
    - aka lilletambur

  5. #5
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard 3 år og veldig "mammadalt"

    Hei! Vi har hatt en situasjon der det å kunne velge ikke har vært mulig, og helt fra de var små tydelig forklart at nå er det far/mor som skal gjøre ditt og datt. De har tendens til å ville velge at jeg skal sitte ved siden av dem ved bordet f eks, og jeg etterkommer det sånn annenhvergang.

    Jeg ville nok begynt å snakke med treåringen om dere er to som deler om å hjelpe og være sammen med henne, f eks forklare at dere skal hjelpe henne annenhvergang og være konsekvente ifht det mønsteret. Enig med de over at hun har ikke et reelt behov for st det alltid skal være deg, det er en trygg vane. Hvordan reagerer hun når du ikke er der?
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  6. #6
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Jeg har en mammadalt, selv om hun ikke har styrt alt sammen, har mannen merket tydelig at han ikke helt har sluppet til når jeg er tilgjengelig, jeg har alltid vært førstevalget. Det er blant tingene som gjør at jeg har veldig lite dårlig samvittighet for å reise litt vekk og være ute om kveldene innimellom, det styrker forholdet deres. I hvor stor grad kan du gjøre deg selv litt mindre tilgjengelig uten å føle at du rømmer familien og forsømmer ditt ansvar?

  7. #7

    Standard

    Tusen takk for fine og interessante svar alle sammen! Alltid spennende å høre fra andre tilknytningsmammaer.
    Enig i at hun ikke har "behov" for meg alltid der nå som hun er blitt 3 år. At det er mer et ønske. Samtidig som det er noe mer biologisk over tilknytninger til mor. Og hun har det fint med pappaen når ikke jeg er der. Forbereder henne på hva og hvem.
    Pappaen leverer i bhg. Jeg henter. Nylig har han ordnet seg med jobben så han også henter en dag i uka, og da er ikke jeg hjemme på en stund når de kommer hjem. Hun har en sterk og god relasjon til faren sin, men i hverdagen om vi er der begge to så foretrekker hun alltid meg. Men ser jo at utviklingen går rett vei, at hun orienterer seg mer og mer mot han, spør etter han, og kan i blant spørre han om de skal pusle puslespill etc.

  8. #8
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Det høres jo bra ut, at det er en sunn form for "mammadalt" - at det er mulig at du er ute av syne, pappen henter etc.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •