Side 2 av 2 FørstFørst 12
Viser resultater 11 til 19 av 19
  1. #11
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard Case uke 24: Tilpasset opplæring på skolen

    Jeg kimser ikke av problemstillingen, ohelene, hvis det er meg du ber tenke en gang til. Les mine innlegg igjen, så kanskje du ser det? Spørsmålet er hvor langt man skal gå i å kreve ovenfor skolen, og da tror jeg faktisk, i tilfellet i casen med en som ikke har adferdsproblemer, at man kommer lenger ved å ha dialog med skolen, sende oppdateringer til læreren på hvordan det går, og utfordre kanskje på helt konkrete ting, fremfor å sette opp steile fronter. Men grunnlaget er selvsagt at problemstillingen er reell.

    Jeg har også vært med på tilpassing av undervisning i denne retningen som et ledd i å møte sosiale utfordringer, så jeg er ikke helt ukjent med det jeg heller. Men begrensningene til skolen vår (klassen, læreren) ble tydelige ganske fort, og jeg har ingenting å tjene på å krangle på det.

  2. #12
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Ikke jeg heller. Og jeg skriver også av egen erfaring. Jeg har kjedet meg MYE, jeg har lest leseboken til jeg kunne den utenat mens de andre stotret seg gjennom en og en tekst; jeg har øvd meg på å tegne de fineste ting og lest Grimberg på egen hånd hjemme mens læreren gikk gjennom.....eh, jeg husker ikke helt?; jeg har dratt iland seksere ved å lese Det Nye bak en mur av skolebøker. Jeg skal ikke banne på at jeg ville sklidd inn Mensa, men jeg har alltid blitt vurdert som litt "special snowflake" med ekstremt lett for det. Fra barnehagen av har det alltid vært NOEN som har behandlet meg som en som trenger spesialbehandling enten i form av å få latt være i fred eller krevd at jeg strekker meg ekstra, og sånn sett har jeg nok vært heldig. Steinerskolen var nok heller ikke dumt fordi den også la mye vekt på kreativitet og andre ting enn fakta. Men det har ikke vært systematisk, det har aldri vært en "plan" for meg, jeg sprengte ikke skalaen på alle felter, og jeg fikk mye hjelp hjemmefra med det jeg var "sulten" på i form av at de kjøpte skolebøker til meg som jeg ikke fikk på skolen.
    Jeg står fortsatt på at jeg ikke synes ALL slik tilrettelegging skal være skolens ansvar, og at jeg synes det ofte fremstår som overdrevent vanskelig å ha og være såkalt evnerik i media.

  3. #13
    Ble medlem
    31 Oct 2007
    Innlegg
    5,490
    Blogginnlegg
    1

    Standard

    Dette ble en interessant diskusjon. Jeg er helt enig i at dialog er å foretrekke framfor steile fronter, og det er mye mulig det er mer å hente her. Det er også uklart for meg om barnet i caset er et såkalt evnerikt barn eller bare (litt?) flinkere enn resten, og dermed hvor omfattende tilpasninger som er ønskelige/nødvendige. Det er kanskje lettere å diskutere konkrete tiltak, og synes denne listen fra siden ohlene linket til var interessant:

    Også evnerike elever skal ha tilpasset opplæring for å opprettholde sin motivasjon for å lære, og for å oppleve mestring.
    Men hva betyr "tilpasset opplæring" for en evnerik elev? Kort sagt kan det bety å gå i dybden, i bredden eller å gå raskere frem. Innenfor fagfeltet kalles disse strategiene:
    • akselerasjon (å gå raskere gjennom fagplanen enn det normalt legges opp til, f.eks. ved å hoppe over trinn eller å hospitere på trinn over i enkeltfag, eller ved å jobbe raskere innenfor sitt vanlige klasserom)
    • beriking (å gå i dybden innenfor emner, eller å arbeide i emner som ligger i randsonen av hva læreplanen legger opp til)

    Mens den jevne eleven må repetere emner mange ganger, vil den evnerike eleven ofte beherske emnet fra før, eller de gjør det etter én-to gjennomganger. Dette betyr skolen må våge å la eleven gå utenom læreboka, "hoppe over" fagstoff eleven allerede behersker og "tillate" at eleven får lov til å lære noe nytt. Hvordan? - Her er noen forslag:

    • Kartlegg elevens faglige ståsted. (Hva behersker han/hun fra før? Hvor raskt lærer han/hun?)
    • Gi en "pre-test" når dere starter et nytt tema. Behersker eleven allerede f.eks. 80% av det som skal læres MÅ eleven få andre oppgaver. La ham/henne få gå i dybden innenfor emnet, eller gi andre oppgaver.
      Eksempel: Dere skal ha om vikingtiden en periode fremover. Gjennom en rask test eller prat med eleven forstår du at han/hun har læringsmålene for perioden inne allerede. Da inngår dere en avtale om at eleven f.eks. skal fordype seg i et tema denne perioden, det kan være vikingenes våpen, norrøn gudetro, barns situasjon under vikingtiden etc. NB! Eleven trenger din faglige støtte underveis, og tydelige vurderingskriterier på lik linje med andre elever. Skolebiblioteket er en verdifull ressurs i slike sammenhenger. - Kanskje kan eleven skrive oppgaven på engelsk for å få ytterligere utfordringer?
    • Lag gjerne en "læringskontrakt" som sier noe om hva eleven skal gjøre mens du f.eks. gjennomgår kjent lærestoff med de andre elevene. Gi tydelige forventninger til atferd og innsats, tydelige kriterier for arbeidet. (Selv om eleven lærer raskt er det ikke sikkert han/hun er 100% selvregulert!)
    • Tilby andre lærebøker (gjerne for trinn over), annet lærestoff. Gå til biblioteket og finn frem mer avanserte fagbøker.
    • Gi åpnere oppgaver som tillater at eleven går videre i sin læring.
    • Hospitering:
      For noen elever passer det godt å hospitere på trinn over i enkeltfag, men dette er langt fra noen "quick fix". Også på trinn over kan innlæringstakten være for langsom for denne eleven, og læringsmiljøet i klassen må være godt for at ikke eldre medelever skal bli usikre og evt. strarte mobbing av den yngre eleven. - For noen elever vil det å forlate tryggheten i eget klasserom være svært uheldig.
      Ergo: En slik strategi må gjennomføres med nennsom hånd fra skolens side, og det må etableres et godt samarbeid på skolen for at det faglige og sosiale skal fungere. Dessuten må hjemmet inndras for at man i større grad skal sikre at strategien fungerer.


  4. #14
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    4,360

    Standard

    Eg er 100% einig i at ein ikkje kan stille opp med krav til skulen og 100% ueinig på same tid. Dialog er sjølvsagt vegen å gå. Men håpet er at foreldre kan delta i den dialogen og at ikkje barnet må ta ansvar for eiga læring.

    Ein av dykk skriver at "har man så lett for det, er man forhåpentligvis kreativ nok til å finne konstruktive måter å underholde seg selv på når resten av verden beveger seg i sakte tempo" Men eg tenkera at berre fordi om du (og muligens eg) klarde å bevare sinnets helse ved å lese andre bøker i skuletimane så føler eg det er litt sjansespill å ta å gå ut frå at alle evnerike barn klarar å gjere dette. Det er barn vi snakkar om.

    Nokon skreiv noko om at det viktigaste var at minimumskravet er innfridd. Ja - alle skal med. Men det skal jammen dei meste evnerike òg. Og dei skal heller ikkje ha ansvar for å tilrettelegge for eiga læring er min kjepphest.

    Eg veit at ein klasse har mange ulike behov å ivareta. Eg har, som eg prøvde å skrive, fleire ulike skulebarn. Eg skulle gjerne sett at eit av dei andre barna mine òg fekk meir utfordringar. Men det barnet er meir som dei barna eg trur de skriv om og meir som meg. Eit barn som gjer det dritbra på skulen, men som tåler at verden rundt går litt sakte fordi det indre livet er så rikt og fordi det sosiale er nokonlunde på plass OG fordi dette barnet har lærarar som har sett barnet og prøver å gi litt ekstra utfordringar. Men mange evnerike bli sjuke av å ikkje ha likesinna å sparre med og av å ikkje oppleve meistring. Og om det enkelt kan førebyggast med meir tilpassa undervisning så ser eg ikkje kva vi har å tape på dette. Eg er redd at mitt barn som no strevar i skulen vil ende opp med null lærelyst, meir skulevegring og lite innarbeidde arbeidsvanar.

    Eit utsagn gjekk på at skuledagen tross alt ikkje er så lang og at man må kunne fore lærelysta heime. Men når lærelysta så er borte hjelper det ikkje at vi heime har tilgang på både KhanAcademy, Dreambox og andre ressursar online, at vi sjølv kjøper skulebøker og prøver å vere ein ressurs for barnet vårt si læring gjennom tilgang på lesestoff, bibliotekturar og passande tvprogram. Når barnet har "endt opp med" å bruke kreativiteten sin på dataspel og når til og med iveren etter å lese bøker - som har vore der sidan lesekoden vart knekt som fireåring - dalar kraftig. Når berre det å få barnet på skulen er ein kamp kvar morgon. Ja då klarar vi det ikkje åleine utan skulen på lag.

    Madison snakkar om at det gjekk bra med deg. Du klarte det fint med ditt hovud. Og kanskje seier du sjølv nett kva det var som skulle til for at det gjekk slik. Du vart sett. Du gjekk på ein skule for individualistar. Slik er ikkje vanlegvis offentleg skule. Er vi heldige treffer barnet vårt ein lærar som ser kva som skal til og som går utover det som er lov å gi for få til ein meiningsfull kvardag for barnet. Ja, for tilrettlegging for dei evnerike er ikkje noko vi har krav på og noko vi dermed kan kreve. Det er eit eventuelt - om det ligg til rette for det - om ressursane elles opnar opp for det -tiltak.

    Eg kjem uansett til å vere i dialog med skulen så lenge eg har barn i skulen om mine barns skulekvardag. Det er eg som ser barnet mitt som før var så spørrande og levande endre seg til ein passiv deltakar. Sulten som du skriver om er borte. Det er det som bekymrar meg. Kva skal til for at barnet mitt skal ha lyst til å lære igjen. Når barnet er slutta å ete meir enn det som skal til for å halde seg i live er det vanskeleg å lokke hungeren fram igjen.

    Kanskje når vi heller ikkje minimumskrava for alle dersom barnet mitt i framtida er heime meir enn det er på skulen, saboterer for resten av klassa når det er på skulen og opptar såpass mykje av lærar og assistent sine krefter og ressursar at undervisninga for heile klassa lider. Så sjølv om det kanskje berre er eitt barn på kvart klassetrinn vi snakkar om, og dei fleste av desse tross alt klarar seg på eit vis så føler eg dette er verdt å kjempe for. Føler at det bør bli møtt med respekt både frå skulen og frå andre foreldre. Føler at det er rett med tidleg innsats når ein ser at barnet begynnar å miste lysta på å lære. Det er vanskeleg å hente denne fram att når den er borte.
    Mamma til storesysta '00, mellomsysta '02, bror '04, vetlesysta '10 og minstesysta 05.13.

  5. #15
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    Det er leit å høre at dere strever, ohelene, og jeg ville gitt helt andre svar om det var det som var casen. Casen var jo ikke sånn. I praksis vil rundt 50% av barna ligge over snittet til enhver tid, og mange trenger tilpasninger, men også mestringsstrategier for å møte en hverdag som ikke alltid er tilpasset. Det jobber vi litt med. Jeg har også opplevd at lærelyst har kommet tilbake etter å ha vært borte en stund, så det er heldigvis ikke alltid så svart som det kanskje kan synes hos dere nå.

    Håper dere finner en god vei å gå videre!

  6. #16
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    4,360

    Standard

    Takk for det. Eg beklagar at eg spora av tråden. Vi har ikkje gitt opp og kjem ikkje til å gi opp nei!

    ( Og eg håpar ingen trur at vi ikkje jobbar med andre strategiar enn tilrettelegging. Vi pushar, coachar, støttar, legg strategiar for dei utrulegaste situasjonar, dyttar og drar, kjeftar litt, lirkar og lurer, gråter og trøystar sånn ca. )

    Til hovudinnlegget tenker eg det er viktig å vite litt kor mykje som skal til for å halde lærelysten i gang på dette barnet. Skulen har mange gode kartleggingsverktøy sjølv, men brukar vel oftast dei som høyrer til aldersgruppa sjølv ved full score. Dermed veit dei lite om barn som scorar fullt tenker eg.
    Sist endret av ohelene : 10 Jun 2015 kl 16:47
    Mamma til storesysta '00, mellomsysta '02, bror '04, vetlesysta '10 og minstesysta 05.13.

  7. #17
    Ble medlem
    06 Jun 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    3,369

    Standard

    Jeg har lyst til at dere skal spore av mer, jeg, for dette var veldig interessant.

    Sent fra min HUAWEI P6-U06 via Tapatalk
    (Lille) Sky, mai 2007Lille Måne, aug 2013Lille Komet, mai 2017

  8. #18
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    Da jeg traff mannen var hans eldste datter 8 år gammel. Hun var den absolutt smarteste ungen jeg noen sinne hadde truffet. Hun var pliktoppfyllende og superflink på skolen. Lekser ble gjort i friminuttet om hun ikke bare improviserte. Hun var ekstremt kreativ, og kunne skrive de mest fantastiske historier. Kort sagt: Hun var en drømmeelev. Men hun møtte aldri læremessig motstand. Hun lærte seg ikke å takle nederlag.

    Det var muligens derfor hun møtte veggen det siste året på videregående. For det går faktisk ikke an å lære seg tredjeklassefysikk i friminuttet før prøvene. Det går ikke an å få en god forståelse av hvordan ting henger sammen ved å løse oppgavene. Man må lese teorien også. Og siden hun ikke øyeblikkelig forstod alt, så gikk det i ball for henne.

    Det er disse elevene som trenger tilpasset opplæring. Ikke fordi de ikke skal kjede seg i timene, men blant annet for at de skal utvikle gode arbeidsvaner og for å bli vant til å jobbe seg gjennom problemer og vanskelige situasjoner.

    Så jeg syns man skal gå langt for å få tilrettelegging. Da snuppa begynte i 2. klasse i høst hadde de i starten en 1. klassing som hospiterte i klassen deres i noen timer. Etterhvert ble han flyttet over i deres klasse. Det kan faktisk gjøres så enkelt.

  9. #19
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    4,360

    Standard

    Du tydleggjer det så fint Moder'n.
    Mamma til storesysta '00, mellomsysta '02, bror '04, vetlesysta '10 og minstesysta 05.13.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •