Side 3 av 4 FørstFørst 1234 SisteSiste
Viser resultater 21 til 30 av 33
  1. #21
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    113

    Standard

    Well, I don't threaten my kids by saying I'll leave without them or leave them somewhere. But I do expect them to learn about the routines and habits we have when visiting places like shops and the post office and I do expect them to follow me and follow the routine in general. They can do things at their own pace to a certain extent but for the whole family to function as a unit we have to get certain things done in order to move on to other tasks in our day. So I might say something like "Now we're finished at the post office. The food shop is next. Do you want to sit in the carriage or walk?" Then if they want to walk (which usually means walk, stop, look at every little thing, walk a bit more, stop, etc) I say "ok, I'm going to the food shop" and begin walking. I guess to other people this would look like threatening to leave them if they don't follow? If they truly didn't want to go to the food shop for some reason, or they seemed really upset, I'd go back and talk to them and try to figure out what was bothering them about going to the food shop that day or what else they want to do instead and whether or not that can fit into our outing at the shopping center that day. But I see giving them this freedom to follow at their own pace as a part of letting them learn to be members of our "tribe", that is the tribe of our family unit and the larger tribe of our society. I like to keep them within vision or hearing distance, and that's related to safety based on the wild-card factors of "bad" people and freak accidents. But in general they have lots of confidence to decide when they need to follow closely at my heels and when they can wander a bit more leisurely and then catch up with me again.


    So I do often simply walk away from them and expect them to follow when they're ready. They know I won't go farther than what I feel comfortable with, and definitely that I won't leave completely. There are certain areas/circumstances where I don't feel comfortable going very far at all (for example most places in the U.S., or in airports or other crowded places like that), but in other places the "invisible string" that connects us can stretch a bit further... My point is just that from the outside I guess this might look like threatening to leave them but that's not how it is in practice for us..
    American mama to 4 () living in Norway.
    www.lotusbarn.no

  2. #22

    Standard

    Når bare jeg skal ut av huset og Løvetann nekter å kle seg så kan jeg si "ja men da får du være her med pappa for jeg MÅ reise.
    Da kommer han raskt og kler seg som bare det.
    Det er på en måte truing, men han hadde uansett ikke blitt igjen alene, men med pappan og søsknene.
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  3. #23

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av September Vis innlegg
    Jeg er helt enig med dere! Jeg kommer aldri til å true henne med å dra fra henne.

    En liknende situasjon er hvis man opplever at barna etter en krangel sier de vil flytte. Da vet jeg mange bare sier "javel, hade" (les:norwegia reklamen). Det liker jeg ikke! Jeg ville heller sagt noe ale "ikke dra da, vennen. Da kommer vi til å savne deg veldig mye. Sett deg ned her, så finner vi ut av dette sammen". Jenta vår er så lita, at vi ikke har opplevd dette. Men jeg vet jo det kan skje.
    He he Bekkeblom har "rømt" hjemmefra noen ganger.
    Da har jeg svart at hun kan reise en liten tur om hun trenger det men at døren alltid står åpen og at jeg gjerne vil at hun skal komme tilbake igjen.

    Sist gang det skjedde var for noen år siden, da styrtet hun sinna ut. Kom tilbake og beordret me til å finne en bøtte med vaskevann.
    Det fikk hun.
    Etter en liten stund kom hun tilbake igjen
    "du mamma har du noen gardiner?"

    Da hadde hun flyttet inn i lekehuset på lekeplassen, og mente det var møkkete + at det var litt skummelt uten gardiner iom at natten kom til å komme.

    Men iom at jeg ikke hadde gardiner fant hun ut at det var bedre å være hjemme
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  4. #24
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    1,249

    Standard

    Calliope, slik gjør jeg det også. Det hender f.eks. jeg sier at nå jeg gå, eller nå orker jeg ikke å vente her lengre, og så begynner jeg å rulse. Jeg sier samtidig at jeg vil de skal komme også. Og jeg går ikke lengre enn at jeg ser eller hører dem, og de vet jo at jeg ikke går fra dem. Jeg ser på dette som en mulighet for dem til å komme ruslende etter i deres tempo, samtidig som jeg signaliserer at nå skal vi faktisk komme oss videre. Jeg går også tilbake hvis de blir lei seg/opprørt, eller om de fortsetter å vise null interesse i å komme etter.
    Mamma til 4 jenter
    Blomsterpiken (2000) Prinsessen (2002) Lykketrollet (2005) Godjenta (2009)

  5. #25
    Ble medlem
    16 Oct 2006
    Innlegg
    1,001

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Bærbar Vis innlegg
    Bare en liten sidekommentar - pappaen min er 52 år gammel og fortalte i sommer at han fremdeles husker smerten av at mammaen hans brukte å si at hun var så lei dem og ikke ville ha dem mer så nå skulle hun dra fra dem.

    Så gjemte hun seg i huset slik at de ikke kunne finne henne.

    Han husker fremdeles hvor desperat han gråt og lette etter henne.

    Og dette er 50 år senere.

    Så det er utrolig hvilken innvirking slike ting kan ha på mennesker.
    Tanta til mannen til søstera mi (puh.. svogeren min? svigerbroren min?) kan desverre toppe den. Hun sa til dattera si (altså søskenbarnet hans) at hun skulle ta livet av seg, og låste seg inne på do mens dattera sto hysterisk utenfor og banka på døra. Aner ikke hvorfor eller hvor lenge eller hvor gammel dattera var (ser for meg 8-10 år?), men fy faen.. Den dama er og har aldri vært helt god, og søstera hennes (tvillinger) er ikke så langt bak henne i psyko-tendenser...



  6. #26
    Ble medlem
    16 Oct 2006
    Innlegg
    1,001

    Standard

    Jeg sier forresten ganske ofte til Joakim at "nå gååår jeeeg", når han vil gjøre alt annet enn å følge etter meg, MEN, jeg sier det aldri med en irritert tone, bare et enkelt "hallo, kom da, soppen, nå går mamma og hun vil gjerne ha deg med" mens jeg holder hånda ut mot han og beveger meg sakte bakover. Da reiser han seg vanligvis opp og kommer diltende etter, hvis ikke venter jeg litt til eller bærer han med meg hvis vi MÅ gå. Heldigvis har jeg enda ikke opplevd direkte hastverk og unge som ikke vil være med

    Kunne aldri tenkt meg å si "døh, nå GÅR jeg, så får du bare sitte der alene" på en sint måte (eller noen måte).

    Så jeg ser for meg at for han så er et "nå går jeg" det samme som et "kom da, så går vi" og ikke i sammenheng med at han skal bli igjen alene, for det har han jo aldri opplevd. Wow, jeg føler at jeg ikke klarer å ordlegge meg her



  7. #27
    Ble medlem
    28 Aug 2007
    Sted
    Sunnmøre
    Innlegg
    700

    Standard

    Fint å høre deres innspill og meninger om slike situasjoner. Og kakskiv, det er kanskje nettopp derfor jeg synes det er ille at bestemor sier slik til snuppa mi ("nå går mamma & bestemor ifra deg!") - snuppa har jo aldri opplevd at noen truer eller gjør slike ting - og det vil jeg helst ikke at hun skal bli utsatt for heller. For jeg også sier jo at "nå må vi gå, kom da" og "nå i hvert fall jeg gå" (hvis jeg må det) - og vil jo ikke at snuppa skal forbinde det med at mamma kan gå ifra henne og la henne bli igjen alene, for det ville jeg jo aldri funnet på.

    And Calliope, that is how it works for us, too, when we run errands and things. I don't find it a bit strange, and you describe it (with the "invisible strings") very beautifully.
    annama
    med snuppa født mai-06

  8. #28
    Ble medlem
    14 Oct 2006
    Innlegg
    2,294

    Standard

    Jeg gjør sånn som Calliope.
    Jeg gir beskjed om at vi går videre og da "må" han være med.. For da går jeg, uten truing og kjeft..
    For av og til må man rekke noe, og da kan man ikke la barna styre tempoet og bestemme seg for at de overhodet ikke vil være med eller kle på seg.

    Som regel kommer han alltid, han vil jo være sammen med oss.
    Det ser jeg faktisk på som en selvfølge.
    Veldig rart om han skulle slutte å høre på hva jeg sier liksom
    De er vi foreldre som er ledere av flokken, hvis vi ikke vet hva som skal skje, blir jo barna også usikre og begynner å tulle/strekke alt ut i det lengste..


    Så fælt Bærbar å ha en så "ond" mor, tenke å si noe sånt til sine barn!
    Ikke rart han fremdeles kan bli lei seg for det..

  9. #29
    Ble medlem
    25 Sep 2007
    Sted
    Midt på, cirka
    Innlegg
    5,768

    Standard Føøøølsom

    Akk, jeg har blitt så overfølsom etter at jeg var gravid altså.. Nå sitter jeg her med tårer i øynene atter en gang, etter noe jeg har lest her inne; nok en aha-opplevelse..

    Det er nok fremdeles veldig vanlig å si til unger det som denne bestemora sa, og jeg hadde i alle fall ikke tenkt over de synspunktene som flere av dere framstiller. Det er så godt å lese! Selvfølgelig må barnet vite at mamma/pappa aldri kommer til å forlate dem uten videre..

    Liiiikevel, mener jeg at det må gå an å si noe sånt til f.eks større barn "Hvis du ikke kler på deg, blir du kald på kroppen og våt på bena. Da kan jo ikke mamma ta deg med til butikken. Da er det nok best at du blir hjemme med pappa mens mamma drar til butikken".. I stedet for å fremlegge det sånn som at "Gjør du ikke det, drar jeg i fra deg!"

    Eller, er det krenkende kommunikasjon??

    Kommer selv på siste gangen jeg "rømte" hjemmefra.. Var kjempesint og såret, tok med meg en sekk og løp ut i skogen og klatret opp i tre.. Var ingen som hindret meg i å dra.. Etter en liten stund kom fetteren min (voksen) og lillebroren min og spurte om jeg ikke skulle komme ned snart.. Jeg ble ganske så flau, og kom rimelig raskt ned.. Det jeg egentlig hadde behøvd var mamma som kom å sa at hun ville at jeg skulle komme hjem igjen, og at det ble så trist uten meg. (Noen sett Lotta i bråkmakergata, der Lotta rømmer? Er så fint når mamma'n løfter henne opp og forteller at hun blir kjempetrist hvis Lotta drar..)
    Lille O , Bo Obo des. 2006, Tobo aug. 2009, Trebo des.2012
    - aka lilletambur

  10. #30
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    11,534

    Standard

    Dette er en viktig diskusjon. Essensen i det vi driver med er jo at vi ønsker trygge barn, og da er det flott at vi diskuterer vanskelige situasjoner som de der barn vil noe annet enn foreldrene - og en løsning som er forholdsvis utbredt er en løsning som gir utrygge barn.

    Jeg er helt enig med dere, man bør ikke true med å forlate et barn - aldri. Det er viktig å tenke gjennom dette i forkant av at sånne situasjoner kan oppstå, slik at man sier og gjør ting man kan leve med senere. Det er fort gjort å si ting i kampens hete, for så å gremmes når man får roet seg ned.

    Jeg synes det har kommet mange supre forslag til hvordan man løser situasjonen, og fordi det ikke har vært en aktuell problemstilling her i huset enda har jeg lite å tilføye. Men tenker at det å sette seg ned i noen sekunder/minutter og forklare at man har dårlig tid og må videre, men at man ikke kan gå uten barnet.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •