Side 4 av 4 FørstFørst ... 234
Viser resultater 31 til 33 av 33
  1. #31
    Ble medlem
    29 Nov 2007
    Innlegg
    880

    Standard

    Jeg truer aldri med å forlate barna. De vet godt at vi aldri reiser fra dem, sier de selv. Derimot går jeg ut med halvpåkledde unger, hvis de har soset bort tiden og vi bare MÅ gå. Da sier ikke jeg "kle på deg da lille vennen" osv, jeg sier: "Bussen kommer snart. Vi må gå NÅ. Hvis du ikke tar på deg jakka, må du gå uten". Men dette er jo ikke til ettåringer, da. Fra tre år kanskje?

  2. #32

    Standard

    Enig Anton, må man gå så får man ta med jakken.
    Har tatt med Bobble i bhg uten ytterklær et par ganger.
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  3. #33

    Standard

    Jeg dro en gang til barnehagen med eldsta i bare nattkjolen. Det har jeg forferdelig dårlig samvittighet for. Da vi kom til barnehagen var det noen gutter som hadde sett henne gjennom vinduet, de stod på lur i gangen for å skremme oss og de lo fælt av henne.

    Stakkar, hu var så lei seg og fortvila og jeg følte meg som den desidert kjipeste mamman i verden. Et bidrag til den svarte samvittigheten er jo at jeg innerst inne vet at vi burde stått opp tidligere.

    Dessverre så er jeg så innmari lei av at alt skal gå i lusetempo med henne. Jeg jobber frilans og har dermed muligheten til å starte dagen seint. Men for å få noe ut av dagene i det hele tatt vil jeg gjerne at noen dager kan vi komme oss til barnehagen litt tidligere. Syns det er dumt at vi ikke er der før 1030 når vi står opp kl 7...

    Det er mulig jeg er urealistisk, altså, men jeg forventer faktisk at ei jente på 5 1/2 skal kle på seg selv, jeg vet så godt at hu kan. Dessuten er jeg nok i overkant sta. Når hu plutselig ikke klarer å få på seg skoene, og krever at jeg skal ta de på, så vil jeg ikke det. Hadde sikkert vært enklere om jeg gjorde det, men... Huff, føler meg ikke mye TiO for tida, mange slike konflikter.

    Er også redd for at hu skal bli stempla som den "seine" ungen. Vet de sliter med det samme i barnehagen. Hu bruker mer enn en evighet på å ikke få på noen klær. Drømmer seg bort i det uendelige, har så alt for mye hu skulle sagt, praten går ustanselig. På tur må de følge godt med, for hu kan visstnok plutselig bare stoppe opp. Og hu er altså eldst i bhg. Det verste er at jeg vet jeg var akkurat lik som barn... Er vel fortsatt litt sånn, lett for å preike meg bort, ja.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •