Side 1 av 4 123 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 33
  1. #1
    Ble medlem
    28 Aug 2007
    Sted
    Sunnmøre
    Innlegg
    700

    Standard Om å true barn med å reise ifra de!

    I morges når vi skulle ut av huset for å dra til byen, ville ikke bolla ha på seg støvlene sine. Hun var opptatt av andre, morsommere ting, hun. Da overhører jeg svigermor (som var på besøk) begynne å true bolla med at mamma og bestemor skal dra ifra henne hvis hun ikke tar på støvlene, ha det, nå reiser bestemor, og lignende greier.

    OK, dama er nærmere 80 år og god som gull i hjertet - men jeg har ikke sansen for å true barn med å reise ifra de hvis de ikke gjør det eller det! Hun hører dårlig også, så fikk ikke anledning der og da til å gi noen umiddelbar respons på det hun sa.

    Tror forsåvidt ikke bolla bet seg merke i akkurat hva bestemor sa nå, for hun var travelt opptatt med andre ting og reagerte ikke noe særlig på det - men har jo sett før hvordan andres barn (gjerne litt eldre) blir truet med dette i hytt og pine. Skjønner at man kan bli frustrert av og til, og sier slike ting i affekt...men kunne ønske at bestemor ikke skulle gjøre dette med bolla! (Hun var ikke frustrert da, eller stresset, ville bare "få henne" til å kle på seg.)


    Så nå lurer jeg på hva dere gjør i lignende situasjoner?
    annama
    med snuppa født mai-06

  2. #2
    Ble medlem
    10 Nov 2006
    Innlegg
    1,815

    Standard

    Helt enig med deg! Å true barn med å gå fra dem er så forferdelig feil! Selv om de kanskje ikke tror på det, er tvilen sådd, og at det i det hele tatt kan finnes en mulighet for at de blir forlatt av mamma eller pappa (eller bestemor) er noe barn ikke skal behøve å tenke på!

    Dette er også dessverre en veldig vanlig trussel. Po og jeg så en liten unge som ble truet slik for en ukes tid siden ("Nå går mamma, så kan du være her alene! Hadet!", hvorpå ungen løp gråtende etter henne), og Po var sjokkert. "Mamman ikke gå fra bebin!" sa hun, flere ganger, og så forskrekket på meg.

    Huff, jeg blir så sint, jeg, det at mamma aldri går fra deg er jo så utrolig grunnleggende viktig for et lite barn.

  3. #3
    Ble medlem
    10 Nov 2006
    Innlegg
    1,815

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av annama & bolla Vis innlegg
    Så nå lurer jeg på hva dere gjør i lignende situasjoner?
    I en lignende situasjon ville jeg sagt (litt høyt): "Nei, mamma går ikke uten deg."

  4. #4
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Innlegg
    4,202

    Standard

    Helt enig med dere.

    Jeg hadde også sagt til barnet (dersom barnet hørte "trusselen") noe slikt som: "Selvfølgelig går ikke vi fra deg, vennen. Men nå begynner bestemor og jeg å bli litt utålmodige til å komme av gårde. Skal jeg hjelpe deg kle på deg, eller greier du det selv?"

    Håpet er både at ungen får rettet opp i trusselen og greier å se situasjonen litt fra andres perspektiv, og at den voksne forstår at slik kommunikasjon synes ikke jeg noe om.


  5. #5
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Innlegg
    4,387
    Blogginnlegg
    2

    Standard

    Jeg ville også sagt klart i fra, at jeg ikke skulle reise.

    Ellers, om det skjer igjen, så gi beskjed at du ikke liker at hun sier det. Da slipper du slike situasjoner igjen, for de kommer sikkert til å oppstå.

  6. #6
    Ble medlem
    28 Aug 2007
    Sted
    Sunnmøre
    Innlegg
    700

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Husnissemor Vis innlegg
    I en lignende situasjon ville jeg sagt (litt høyt): "Nei, mamma går ikke uten deg."
    Ja, jeg gjorde faktisk det, sa nettopp "Mamma og bestemor drar ikke ifra deg, bolla" - men tror ikke noen av de to hørte at jeg sa det, var litt for travelt der og da.

    En annen ting jeg har merket med svigermora mi, er at hun liksom ikke vil la bolla få bli sint/frustrert. Nei, da skal det avbrytes momentant med klapp i hendene, utbrudd og tralalala, eller avledes med andre ting. Jeg har tro på å avlede litt, jeg også, men da etter en liten stund, når hun har fått utløp for følelsene sine. Jeg sier ofte til svigermor i sånne stunder, at "hun er sint, men det går over, hun må få lov til å være det", men det samme skjer hver gang.
    annama
    med snuppa født mai-06

  7. #7
    Ble medlem
    28 Aug 2007
    Sted
    Sunnmøre
    Innlegg
    700

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av moo Vis innlegg
    Jeg hadde også sagt til barnet (dersom barnet hørte "trusselen") noe slikt som: "Selvfølgelig går ikke vi fra deg, vennen. Men nå begynner bestemor og jeg å bli litt utålmodige til å komme av gårde. Skal jeg hjelpe deg kle på deg, eller greier du det selv?"
    Å, dette var en god måte å uttrykke det på!
    annama
    med snuppa født mai-06

  8. #8
    Ble medlem
    28 Aug 2007
    Sted
    Sunnmøre
    Innlegg
    700

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Chance Vis innlegg
    Jeg ville også sagt klart i fra, at jeg ikke skulle reise.

    Ellers, om det skjer igjen, så gi beskjed at du ikke liker at hun sier det. Da slipper du slike situasjoner igjen, for de kommer sikkert til å oppstå.
    Synes det er vanskelig å gå inn på hvordan f.eks bestemor snakker med bolla, det blir jo kritikk av hvordan hun kommuniserer med henne. Og svigermor er en fintfølende dame som (selv om det ikke virker slik nå da...) er var for hvordan man ordlegger seg. Dessuten tror jeg kanskje det var vanligere før å uttrykke seg sånn til barn, true med ting etc. Så hun er vel kanskje preget av det.

    Men føler også det blir feil å ikke reagere.
    annama
    med snuppa født mai-06

  9. #9
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Innlegg
    4,387
    Blogginnlegg
    2

    Standard

    Ja, jeg forstår. Jeg ville sikkert også slitt med det samme, ovenfor min svigermor. Samtidig kanskje det går ann å flette det inn i en annen samtale. Der du "tilfeldigvis", begynner å snakke om hvor viktig det er å være var på barnas behov, ikke true osv. Da blir det kanskje mere naturlig, og ingen tar seg nær av det? Eller?

  10. #10
    Ble medlem
    28 Aug 2007
    Sted
    Sunnmøre
    Innlegg
    700

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Chance Vis innlegg
    Ja, jeg forstår. Jeg ville sikkert også slitt med det samme, ovenfor min svigermor. Samtidig kanskje det går ann å flette det inn i en annen samtale. Der du "tilfeldigvis", begynner å snakke om hvor viktig det er å være var på barnas behov, ikke true osv. Da blir det kanskje mere naturlig, og ingen tar seg nær av det? Eller?
    Ja, det skal nok la seg gjøre en gang vi "bare prater" og alt er nøytralt. Vi prater ofte om barn sammen jo. Idag var jeg i tillegg forkjøla og litt gretten, så ville ikke at ting skulle bli fryktelig overdramatisert heller.
    annama
    med snuppa født mai-06

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •