“Kan man lære å kommunisere bedre med barna sine? Eller vi dømt til krangler om små og store ting? Hvor vondt er det ikke å havne i kamp med sine egne barn, og hvor sinte blir vi ikke på oss selv for at det blir sånn?”

Seminaret tar opp Ikkevoldelig kommunikasjon som verktøy – det samme som er benevnt sjiraffspråket her på siden. Les mer om seminaret og påmelding på Famlabs sider.

www.ammehjelpen.no Ammehjelpen har masse info på norsk om amming, de har også live chat dersom man trenger hjelp av en ammehjelper.
www.lalecheleague.org International ammehjelp organisasjon
www.breastfeeding.com En side med artikler, info og historier om amming. De har også mange flotte videoer.
http://askdrsears.com/html/2/T020100.asp Dr. Sears har masse råd og info om amming, både om det å amme og om tilknytting gjennom amming.
http://www.kellymom.com/ En flott side om tilknytting og amming.

På vårt forum finns det flere ammehjelpere og mange medlemmer med lang erfaring med å amme.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som ble startet i 1968, hvor ca 200 ammehjelpere på landsbasis frivillig støtter mødre som ammer og som behøver råd. Rådgivningen er gratis, og til vanlig per telefon, selv om mye også foregår på e-post og ved hjemmebesøk.
En ammehjelper er en mor som har egen ammeerfaring, interesse for amming, og har gjennomført Ammehjelperoppgaven (14 siders skriftlig oppgave som løses individuelt og godkjennes av Ammehjelpen, som gjør nettopp din ammehjelp til en kompetent rådgiver på sitt fagfelt).
Målet for Ammehjelpen er å verne og fremme amming ved å gi råd og støtte til de som henvender seg til dem og søker råd, ikke å overtale enkeltmennesker til å amme.

Symptomer på tette melkeganger og brystbetennelse
Det er viktig å skille mellom tette melkeganger, melkestase og brystbetennelse. I tilegg skal man være klar over at de finnes to typer brystbetennelser: inflamatorisk mastitt og bakteriell mastitt. Melkestase eller tette melkeganger oppstår når hele eller deler av brystet ikke blir tømt for melk. Brystet blir da hardt og hovent, og utdrivningen kan være vanskelig. Ved melkestase er hele brystet affisert. Ved tilstoppede melkeganger kan man ofte kjenne “klumper” i brystet. Man kan ha lett feber. Symptomene kommer vanligvis gradvis, ofte etter langvarig ammepause eller dårlig tømming av brystet.

Ved brystbetennelse har man de samme symptomene som ved melkestase/tette melkeganger. I tillegg vil brystet være rødflammet over de utsatte områdene, og det vil være varmt. Smerten er mer intens, og som oftest lokalisert. Høy feber er vanlig og man vil føle seg syk (som influensa). Man kan også bli kvalm. Symptomene kommer plutselig, av og til etter tilstoppede melkeganger eller melkstase.

Årsaker og forebygging
Ved inflamatorisk mastitt er det ikke en bakteriell infeksjon tilstede. Den vanligste årsaken til denne typen brystbetennelse er tette melkeganger eller melkestase uten tilstrekkelig tømming av brystet. Tette melkeganger opptrer gjerne i forbindelse med at man har frosset eller vært kald, spesielt på brystet og hendene. Hvis brystet ikke tømmes tilstrekkelig, er det stor sjanse for at betennelsen etterhvert blir bakteriell.

Bakteriell mastitt betyr at det er en bakterieinfeksjon i brystet, ofte pga gule stafylokokker. En vanlig årsak er at man har sår eller sprukne brystknopper. (Det mangedobler risikoen for mastitt.) Feil ammestilling øker risikoen for såre brystknopper, og er dermed en vanlig årsak til bakteriell mastitt. Melk som blir stående i brystet gir god grobunn for bakterier. Den andre vanlige årsaken til bakteriell mastitt er derfor inflamatorisk mastitt uten tilstrekkelig brysttømming.

For å forebygge tette melkeganger og melkestase bør man bruke en BH’en som gir god støtte til brystet, men ikke er for stram, man bør ikke bruke BH med spiler. Man bør være obs når man ammer slik at man ikke ruller/bretter opp genseren slik at den blir liggende og klemme på melkegangene. Det bør ikke plutselig gå lang tid mellom ammingene. Brystene bør tømmes godt, spesielt hvis man har tendenser til tette melkeganger. (Hvis man ikke er plaget med tette melkeganger, gjør det som regel ikke noe om brystene ikke tømmes helt.) Pass på at man ikke holder på brystet mens man ammer, f.eks. med saksegrep eller trykker men en finger for å gi åpning slik at barnet puster, det stenger for melkegangene. Det er viktig å ikke fryse, spesielt på brystet og hendene. (Må man hente noe nederst i fryseren, bruk ytterjakke og votter!) Hvis man er mye plaget med tette melkeganger (av ukjente årsaker), kan helskostproduktet lecitin være til hjelp.

Behandling
Behandling for begge typer mastitt er hyppig tømming av brystene, syntocinon kan bedre utdrivningsrefleksen hvis den er treg. Brystet bør tømmes ca annenhver time om om dagen og et par ganger om natta. Man bør alltid forsøke brysttømming alene som behandling første døgn. Hvis tømmingen ikke har effekt, eller man har svært redusert allmenntilstand og høy feber, skal man oppsøke lege og begynne med antibiotika. Det SKAL da taes bakteriprøve av melk og eventuelle sår på brystknopp for å kartlegge hvilken type bakterie det er snakk om, slik at man får en type antibiotika som virker. Det kan være behov for smertestillende. Begrenset bruk av paracet er et vanlig valg. En annen mulighet er ibuprofen, dette kan være å foretrekke fordi det også har en antiinflammatisk effekt. Man bør unngå å fryse, spesielt på bryst og hender. Hvile er viktig.

Før amming er det lurt å varme brystet, det lindrer smerte og letter utdrivningen. Ved ødem kan en kald ispose hjelpe, men dette skal ikke gjøres rett før amming. Når man ammer/pumper kan man massere de angrepne områdene når utdrivningsrefleksen er kommet i gang. Stryk langs melkegangene mot brystknoppen. Husk at man bør være lett på hånden når man gjør dette. Barnet bør legges til det brystet som er tilstoppet først. Varier ammestilling. Legg barnet slik at kjevepartiet vender mot det tilstoppede området på brystet (barnets hake gir effektiv massasje). Man kan også prøve å stille seg på alle fire med barnet liggende på ryggen under seg. Så ammer man fra den stillingen. Tyngdekraften kan gjøre tømmingen av brystet bedre.

Hvis det er puss i melken bør ammingen på dette brystet utsettes i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling og til melkens utseende normaliseres. For å sjekke om det er puss i melken kan man suge opp litt melk på en bomullsdott. Melken vil trekkes inn mens pussen blir liggende utenpå.

Hvis man bruker ullinnlegg, bør disse kokes sikkerhets skyld. Det heter seg at lanolinet er bakteriedrepende, og det stemmer nok. Men man skal være obs på at ullinnlegg kan gi grobunn for bakterier og sopp. Innleggene koker man ved å legge dem i en kasserolle med kaldt/lunkent vann. Så koker man opp vannet mens innleggene ligger oppi. Ikke rør! La det så koke i noen minutter før man skrur av varmen. Ullinnleggene ligger i vannet mens det avkjøles. Dette skal visstnok gå bra, ull toves pga en kombinasjon av varme eller rask temperatursvingning, og bevegelse.

Ved hyppig tømming av brystet varer inflamatorisk betennelsen gjennomsnittlig i tre dager, og det blir kun i sjeldne tilfeller videre komplikasjoner. Bakteriell mastitt behandlet med antibiotika og hyppig tømming varer i gjennomsnitt i to dager, og også her oppstår det komplikasjoner kun i sjeldne tilfeller.

Komplikasjoner i form av brystabscess kan oppstå, spesielt hvis brystbetennelsen ikke behandles korrekt. Dette må behandles ved drenasje. Man skal også være obs på at soppinfeksjon i brystet kan oppstå som en komplikasjon etter antibiotikabehandling.

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom legens råd og produsentenes råd når det gjelder bruk av medisin og amming. Norsk Legemiddelhåndbok gir en god oversikt over bruk av medikamenter under amming, og er mer egnet å bruke enn Felleskatalogen.

Som referanse har jeg brukt artikkelen Behandling av mastitt i allmennpraksis av H. Nordeng, E. Tufte og G. Nylander.

Moralen til slutt
Brystbetennelser er vondt! Men husk at selv om det ser aldri så mørkt ut, så blir man bra, og de fleste får det ikke igjen (selv om risikoen for å få det igjen er større hos de som har hatt brystbetennelse tidligere). Pass bare på at du får den riktige behandlingen hos legen! Det kan være fristende å vurdere om man skal slutte ammingen mens man er syk. Ikke gjør det! For det første er amming en viktig del av behandlingen, for det andre tenker man ikke helt rasjonelt mens man har det som vondest og er frustrert og fortvilet. Vent med den avgjørelsen til du er frisk igjen!

Spørsmålet om tenner og nattamming dukker opp med jevne mellomrom, og dette er vel en av mine kjepphester. Jeg har lest litt her og der, og bl.a. blitt fortalt noe av dette på møte i ammehjelpen, av andre ammehjelpere som har vært på seminar om amming, hvor bl.a. Nylander holdt foredrag.

Normal mengde nattamming virker ikke ødeleggende på tennene. Man bør derimot ikke la barnet ligge med brystet i munnen mer eller mindre konstant hele natta, det er uheldig for tennene. Det er også viktig at tennene er rene, fordi selv små mengder sukker sammen med morsmelk gir økt mengde karriesbakterier. Tanpuss om kvelden er derfor viktig. Morsmelk virker forebyggende mot karries når tennene er rene, fordi det inneholder antistoffer mot karries. Og hvorfor skal noe som er så naturlig, og som er med på å gi barnet den beste starten på livet, virke skadelig? Dessuten, når man ammer, ligger brystknoppen langt bak i munnen på barnet. Dermed går melka rett ned i svelget, uten at tennene blir badet i melk, i motsetning til når barnet f.eks. drikker fra flaske.

Jeg tror at mange leger, tannleger og helsesøstre kun videreformidler gamle myter om amming og tannhelse, uten å reflektere mer over det de sier. Jeg legger inn et sitat av Nylander, hvor hun skriver om tannhelse og amming. Jeg uthever noe som står her: Tannlegenes eget internasjonale tidskrift om tannråte, Caries research konkluderer i 1998 med at langvarig amming fører ikke til høyere forekomst av hull i tennene.

Se hva Ammehjelpen skriver om dette: http://www.ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=71

Hvis du ønsker å lese mer om dette, kan du i tillegg lese en artikkelen om morsmelk og tenner på kellymom.com. Her henvises det til flere studier som konkluderer med at det ikke er noen sammenheng mellom amming og tannråte.

Her er hva Gro Nylander svarte på et spørsmål om morsmelk og hull i tennene (hentet fra mozon):
Noen tannleger har advart mot langvarig amming, spesielt nattamming, fordi det skulle kunne føre til tannråte. Disse oppslagene kan så tvil blant mødre som ønsker å amme sine barn slik norske helsemyndigheters anbefaler: fullamming i fire til seks måneder og amming ved siden av annen mat i alle fall resten av det første leveåret. Verdens helseorganisasjon anbefaler amming til barnet er minst to år gammelt.

Det er viktig å ikke bare synse og mene, men å se hva som foreligger av bevis. Sammen med barnelege Erik Bøhler og forsker Marit Aralt Skaug i Ammefagrådet har jeg gått gjennom en del litteratur om dette. Det ser ut til at hull i tennene – såkalt sugetannråte – hos småbarn er blitt vanligere. Det er publisert en rekke studier som viser at risikoen for hull i tennene hos småbarn øker ved hyppig flaskebruk. Flasker med fruktjuice gitt om natten er aller verst for tennene. Bruken av flaske hos større barn er etter alt å dømme økende.

Tidligere gikk de fleste barn rett over til å drikke av kopp når de begynte med kumelk. De senere årene har det imidlertid vært anbefalt at barna ikke bør gis noe særlig vanlig kumelk før de er nærmere ett år. Det har ført til at mange får morsmelkerstatning på flaske når mor trapper ned ammingen mot slutten av barnets første leveår. Mange barn sovner med flaske i munnen både om natten og på dagtid. Saft og velling ser ut til å være enda verre enn morsmelkerstatning.

Spørsmålet er om også morsmelk kan skade tennene. Det foreligger rapporter om sugetannråte hos barn som har vært ammet svært lenge og mange ganger hver natt. En rapport fra 1994 viste at mens småbarn uten hull i tennene sugde vel 2 timer pr. døgn, hadde de med tannråte sugd på flaske og/eller bryst over 8 timer i døgnet. Dette er svært langt fra et naturlig ammemønster. Det er neppe normalt at toåringer ligger med brystet eller flasken i munnen det meste av natten, og med tennene badet i melk eller juice i timevis.

Det er med andre ord ikke holdepunkter for å hevde at normal amming skulle føre til hull i tennene. Langvarig amming har vært praktisert i titusener av år. Menneskekroppen er tilpasset brysternæring, og amming er naturlig, også om natten. Morsmelk inneholder en lang rekke bakteriehemmende og infeksjonsbeskyttende stoffer. Ved normal amming vil disse stoffene virke rensende på tenner og slimhinner. Det er vist at barn som ble fullammet fra fødselen, hadde færre hull enn barn som fikk flaske.

Forskning har også funnet at defekter i tannemaljen er vanligere hos barn som har begynt med flaske tidlig, sammenlignet med brystbarn. Tannråte er en infeksjonssykdom. Hos de fleste barn med tannråte finnes spesielle streptokokker i munnhulen. DNA-studier viser at disse som regel stammer fra moren. Slike bakterier slår seg langt sjeldnere ned hos brystbarn enn hos flaskebarn.

Det er uholdbart at tannleger uten hensyn til ammingens store betydning anbefaler at nattamming skal kuttes ut så snart de første tennene viser seg. De fleste barn får sin første tann når de er rundt et halvt år. På det tidspunktet er det vanlig at mange barn fortsatt trenger nattmåltid. Spedbarn får en viktig del av kaloriene sine om natten, og nattamming fremmer morens melkeproduksjon.

Tannleger bør ikke på egen hånd gå ut, stikk i strid med helsemyndighetenes anbefalinger, og advare mot langtids- eller nattamming. Det vil være mer fruktbart om ernærings- og ammeeksperter sammen med tannlegene kan komme frem til felles gode råd som ikke forvirrer ammende mødre. Slike råd vil etter alt å dømme handle om tannhygiene og fluorbehandling, sammen med råd om begrenset bruk av flaske, spesielt om natten, og ikke for hyppig nattamming etter ett års alder. Tannlegenes eget internasjonale tidskrift om tannråte, Caries research konkluderer i 1998 med at langvarig amming fører ikke til høyere forekomst av hull i tennene.

Det er tross alt det mest naturlige som kommer til oss som foreldre. Det første vi gjør når vi får sjansen er å holde rundt barnet det og bære det – det lille vakre mennesket vi har fått inn i livene våre. Vi holder rundt barnet vårt konstant, beskytter det, gir det varme og kjærlighet og nærhet – alt det vi vet at dette lille vesenet behøver for å overleve. Og det lille barnet kryper sammen i fosterstilling og suger til seg alt den får av sine foreldre.
Men så kommer hverdagen og vi slutter med holdingen og bæringen. Vi plasserer barnet i en vogn når vi skal gå tur og setter det i en stol eller på gulvet når vi skal gjøre noe praktisk i huset eller hagen, og vi herder oss selv for mange måneder med gråt og fortvilelse. Dette er ikke fordi vi ikke vet bedre. Det er fordi det er slik samfunnet har lært oss at vi skal være som foreldre. Distanserte; for å skape individer som ikke er bortskjemte mammadalter som ikke klarer seg selv.

Fakta, derimot, forteller oss at barn som bæres gråter 43% mindre, og at i kulturer hvor bæring er kontinuerlig er det betydelig mindre gråt enn i vestlige kulturer, hvor bæring gradvis har mistet sin status. Bæretøy kan også være et hjelpemiddel for omsorgspersoner med barn som lider av kolikk og lignende symptomer som krever nærhet og kjærlighet kontinuerlig, og oftest gjennom bæring, for at smerten skal være mindre pågående for barnet. Fødselsdepresjoner kan også bearbeides på et positivt vis gjennom bæring.

Bæring fører også til fordelaktig utvikling av barnet mentalt, følelsesmessing og fysisk. Den mentale utviklingen til barnet tjener på mer tid i en “stille, men observerende fase” som under fås mens barnet blir båret – dette er den ideelle fasen for å lære. Sansene blir stimulert mens hun blir båret, og barnet har likevel muligheten til å stenge ut impulsene når hun blir overstimulert ved å gjemme kroppen inn mot omsorgspersonen. Når barnet blir båret ser hun verden fra ditt perspektiv, i stedet for å kun se taket over sengen eller andre menneskers knær fra vognen. All denne ekstra stimuli er positiv for hjernens utvikling.
Videre forstår man at også barnets følelsesmessige utvikling fremmes ved bæring. Barnet blir raskere trygg på omgivelsene sine når hun blir båret tett inntil omsorgspersonens kropp, da denne personen har varme og lukt og kjærlighet barnet er fortrolig med. For barnet å vite at det vil bli båret når det er redd, sliten, lei seg eller kjeder seg er betryggende, og bygger en tillit til omsorgspersonene som vil være uvurderlig senere i livet.
Bæring er ikke minst viktig for barnets fysiske utvikling. Ved å være så nær kroppen til sine foreldre lærer barnet seg tidlig hvordan en naturlig kroppsrytme er og hvordan naturlige bevegelser føles. Lyden av ditt hjerte som slår, din pust, stemmen din og varmen fra kroppen din – alt dette blir helt naturlig for ditt barn. Forskning har vist at nettopp dette hjelper nyfødte, og spesielt premature, babyer til å bedre tilpasse seg livet utenfor mors kropp. I tillegg kan det å bære barn på magen være viktig ”mage”-tid. Barnet løfter på hodet og ser seg rundt og styrker nakkemuskulaturen til enhver tid, og kan slippe hodet ned mot omsorgspersonens brystkasse når hun er sliten.

Sist men ikke minst er det å bære en fantastisk personlig erfaring; en fin måte å få en kjærlig forbindelse med ditt barn. Barnet er med deg hele tiden, og du kan nyte av nærheten og varmen og lukten av ditt barn uavbrutt. Din tid med barnet ditt er så verdifull, og tiden går så fort. Ved å bære barnet ditt får du så mye mer utav denne korte stunden.

For mer informasjon om bæring og bæretøy, eller for å finne en bærehjelp i ditt nærområde, se www.tettinntil.com og dets informasjonsforum.

The babywearer, www.thebabywearer.com, er et Amerikansk internett forum med informasjonssider om bæring.