PDA

Se full versjon : Et spørsmål om KISS, kolikk og gråt



Perle
18 Nov 2007, 21:09
Jeg har et spørsmål som går spesielt til dere med erfaring med KISS. Jeg tror jeg har lest noe om dette en gang, men husker ikke hva eller hvor, og håper at dere kan hjelpe meg.

Et barn som har kolikk/magesmerter bruker å trekke bena oppunder seg når det gråter. Noen barn strekker seg derimot ut, spenner seg helt så lang de er, og kanskje nesten bøyer kroppen bakover. (Prinsessen gjorde det slik.) Og så lurer jeg på om jeg har lest et sted at dette er en typisk oppførsel for de som har KISS, eller husker jeg helt feil? Kan det bety noe annet? Eller er det også vanlig at de oppfører seg slik når de "bare" har kolikk?

Er det noen som vet noe om dette?

gjest
18 Nov 2007, 21:15
Roper på sommerfugl, hun har mye greie på dette. Sjekk linkene hun har i brukerprofilen sin.

Puspersille
18 Nov 2007, 22:03
Å bøye seg bakover og presse hodet så langt bak det går an er typisk for KISS, ja. Slik gjorde min lille KISS-gutt og mange flere med han. En typisk banan-form.
Jeg ville absolutt ha undersøkt et barn som gjør dette og gråter mye. Ville sjekket hos manuellterapeut som har erfaring med babyer.

fru Potethode
18 Nov 2007, 23:06
Fullt hode i kveld, kort svar.

Overstrekk eller hyperstrekk bakover er et typisk tegn på smertefulle låsninger nakken.

Smerter ved påkledning (body, lue ol) er også et varsku.

Problemer med trangt svelg er også hyppig i sammenheng.

Perle
18 Nov 2007, 23:40
Tusen takk for svar, kloke damer!

Jeg vil gjerne vite enda litt mer om KISS.

Dersom barnet ikke har har dieproblemer, og heller ikke er synlig stiv/skjev i nakken utfra mors beskrivelse, kan det allikevel ha KISS? Symtomene er gråt om kvelden, bakoverstrekk og fødselen var lang og hard og endte med vakum.

Det kan godt hende dette er spørsmål som er vanskelig for dere å svare på, men jeg prøver. Jeg vet veldig lite om KISS selv, nemlig.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 00:00
Det er vanlig at barn med låsninger i nakken kan spenne seg slik du beskriver, ja. Mine barn hadde (for oss) veldig lite synlige symptomer , annet enn at de ofte hadde hodet litt på skakke. Ved undersøkelse hos fysioterapeut viste det seg at de hadde nedsatt bevegelighet til den ene siden, dette gikk ikke på hvor langt vi klarte å strekke hodet til siden, men hvor langt de selv ønsket å snu hodet ut ifra smertepåvirkning.
Det finnes mange grader/ uttrykk for låsninger og det trenger langt i fra å være så uttalt som det vises på bildene på f. eks kiss-kidd.no - barna kan ha ubehag eller smerter uten så tydelige symptomer.
Lang fødsel med vacum er risikofaktorer for å få slike låsninger, så hvis det er ting som tyder på at barnet er plaget med noe som ikke høres ut som typisk mageknip så ville jeg ha fått sjekket det opp hos noen med god kunnskap på dette.
Manuellterapeuter, osteopater, kiropraktorer og fysioterapeuter (og sikkert flere) kan alle si noe om blokkeringer/låsninger, og kan nok på hver sin måte hjelpe disse barna, det viktigste å ta med her er at tøying av nakken er "forbudt" -det kan gjøre vondt verre dersom det er låsninger. På et forum jeg driver for foreldre til barn med KISS får jeg hjelp av en spesialist i barnefysioterapi (og som har brakt begrepet KISS til Norge)til å svare på spørsmål ift KISS, alle kan stille henne spørsmål. Jeg vet at ammehjelpen har samarbeidet med henne også.
Det er nylig kommet frem at det vil bli tatt med informasjon om KISS i Spedbarnsboken som deles ut på landets barselavdelinger, det synes jeg er supert.
Du kan lese mer om KISS på nettsiden jeg nevnte over her - er det noe jeg kan hjelpe til med så stiller jeg mer enn gjerne opp!

Perle
19 Nov 2007, 00:13
Takk for svar, Sommerfugl. Jeg er ammehjelper, og prøver å hjelpe en mor. Jeg syns symtomene er så vage, og det er så vanskelig å si noe, syns jeg, men samtidig kan det jo være KISS ut fra det du sier.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 00:27
Spørsmål som kanskje kanskje kan hjelpe deg å kartlegge:
*har barnet problemer med å få opp/ut luft, eller gulper unaturlig mye?
*er det noe synlig skjevhet i bakhodet/ hårløs flekk?
*misliker barnet å ligge på magen/ har vondt for å løfte hodet?
* strekker barnet seg bakover når man holder det opp for å rape/bærer det inntil deg?
*tar barnet seg ofte til hodet, nakke, ører?
*bruker barnet den ene armen mer enn den andre?
*har barnet en favorittside/ en side det snur hodet oftest til?
*har barnet en unaturlig sovestilling som en C eller strukket bakover?
Det var det jeg kom på i farten. Man trenger ikke ha alle symptomene for å ha låsninger.

Barn med KISS blir ofte oppfattet som krevende, liker ikke å ligge alene, gråter mye, kan vise ubehag ved å ligge i vogn og bilstol, sover urolig. Det finnes også barn med KISS som sover mye og er rolige, så det er ikke lett å si om det er låsninger eller ei uten at barnet blir undersøkt. Jeg pleier å anbefale dem som er i tvil om å ta sjansen på en undersøkelse, heller ett barn for mye undersøkt enn ett barn for lite.
Du trenger forresten ikke nødvendigvis bruke ordet KISS, det er mange som blir litt redde av det... Låsninger kan sitte helt i fra nakke og ned til bekkenet, det er ofte låsninger litt lenger nede som forårsaker magetrøbbel (det er derfor mange sverger til kiropraktor ved kolikk) så selve navnet er ikke så viktig - bare man får hjelp.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 00:33
Huff, dette ble visst veldig uoversiktelig - jeg beklager. Kan prøve å formulere meg bedre i morgen tidlig?

Eple
19 Nov 2007, 00:34
Litt på siden... men deles Spebarnsboken ut på sykehus da? Jeg fikk beskjed om at de hadde slutta med det fordi det var reklame?

Synes det ville vært fint forresten om de tok med info om dette i denne og delte den ut til tross for litt reklame.

Perle
19 Nov 2007, 00:38
Huff, dette ble visst veldig uoversiktelig - jeg beklager. Kan prøve å formulere meg bedre i morgen tidlig?

Det er oversiktlig nok for meg. Jeg tror i alle fall jeg har fått med meg essensen. :nikker:

Sommerfugl
19 Nov 2007, 08:21
Litt på siden... men deles Spebarnsboken ut på sykehus da? Jeg fikk beskjed om at de hadde slutta med det fordi det var reklame?

Nei, er det sant!!? Ja da var vi jo like langt da. Svindel og bedrag! Fresende Sommerfugl.

Anjali
19 Nov 2007, 08:57
Jeg fødte på ABC Ullevål nå i oktober og der lå ihvertfall boka til utdeling, nede ved inngangsområdet til pasienthotellet.

Imse
19 Nov 2007, 12:13
Ville bare tipse deg om denne siden KISS-KIDD (http://www.kiss-kidd.no)

Perle
19 Nov 2007, 12:14
Jeg fikk en liten aha-opplevelse i går kveld. Den mellomste jenta vår var plaget om kveldene da hun var liten baby. Og i går kveld skjønte jeg plutselig at jeg nok kan koble det til KISS-syndromet. Hun var egentlig urolig fra første dag, men det begynte for alvor da hun var et par uker gammel. Hun var urolig om kveldene, og jeg trodde først at det bare var slik vanlig kveldsuro, og sult. Så jeg ammet henne ved hvert kny, og hun roet seg ved ammingen. Uroen tiltok etter hvert, og til slutt innså jeg at det ikke kunne være sult. Det gikk aldri mer enn et kvarter fra jeg ammet henne til hun ble urolig igjen. Jeg trodde da at hun hadde vondt i magen, f.eks. kolikk. Jeg droppet å amme henne ved hvert kny, fordi jeg skjønte at ved magesmerter kunne det faktisk gjøre vondt værre. Jeg kuttet alle kumelkprodukter i noen dager uten at jeg merket bedring, jeg noterte alt jeg spiste for å se om jeg fant noen sammenhenger, men fant ingen ting. På helsestasjonen var de lite villig til å kalle det kolikk, jeg følte at de ikke tok plagene hennes på alvor, at de nærmest trakk på skuldrene og sa at det var vanlig med litt uro om kvelden. Selv om det ikke ville hjulpet noe på plagene hennes og situasjonen, følte jeg allikevel et behov for at de kunne ha kalt det kolikk eller noe, at jeg kunne ha fått en erkjennelse på at hun var plaget. Men neida.

Samtidig følte vel egentlig jeg også at uroen hennes ikke sammenfalt helt med symptomene på kolikk. Kolikk er så vidt jeg har forstått utrøstelig gråt flere timer i strekk flere dager i uka. Men hun gråt og var urolig hver eneste kveld, fra klokka 6-7 til 11-12. Hun gråt aldri lenge om gangen, det var av-og-på, og hun lot seg delvis trøste. Hun kunne være rolig i noen minutter, opp til et kvarter, men så begynte hun på igjen, og slik gikk hele kvelden. Jeg innstilte meg på dette, og satte meg til slutt til rette i sofaen med strikketøy eller TV'en eller noe å lese i. Og så hadde jeg henne der. Hun kunne ligge ved siden av meg og sove, men etter 5-10 minutter kunne hun gjerne våkne med et hyl. Og når jeg ammet kunne hun plutselig slippe brystet med et hyl. Ofte hjalp det å legge henne på magen over lårene mine, og så gynget jeg kanskje litt, strøk henne på ryggen, osv, og så sovnet hun slik og sov en liten stund før hun våknet til en ny runde.

Ved kolikk/magesmerter er det typisk at barnet trekker bena oppunder seg når de gråter og har vondt, hadde jeg lest. Hun derimot strakk seg alltid så lang hun var, spente seg helt. Samtidig følte jeg at det egentlig ikke virket helt som det var mage-/luftsmerter hun hadde. Dette stusset jeg på, men tenkte at det er vel individuelt hvordan de reagerer.

Når jeg må leser at det er vanlig at KISS-barn ligger som en banan, ser jeg at det også stemmer. Den gang trodde jeg det var normalt at barna lå slik, for jeg mener at storesøsteren også hadde ligget litt slik, men langt nær med så voldsom bakoverbøy. Jeg tenkte bare at de små er jo så myke... Når hun lå i riktig retning med hele kroppen i senga, kunne hodet hennes være så bøyd bakover at både panna og nesen og sikkert haka også berørte hodeenden.

Men hun hadde ingen andre symptomer på KISS. Ingen ammeproblemer, kun litt vansker med å ta brystet aller første gangen. Jeg kan ikke huske at hun virket noe skjev eller stiv, men det kan jeg ikke utelukke. Og ikke var hun i noen risikogruppe heller.

Da hun nærmet seg 3 måndeer tok jeg henne med til kiropraktor. Dette skulle jeg ha gjort tidligere, men på grunn av sommerferie og at vi reiste bort drøyde det i mange uker før jeg endelig fikk gjort det. Kiropraktoren avdekket raskt at hun var stiv et stykke ned i ryggen. Etter fire behandlinger var hun som en ny unge! Jeg husker min mor sa at endelig kom den blide gode ungen fram, som hun såvidt hadde skimtet før mellom all gråten. Jeg visste at hun egentlig bare ville være blid og fornøyd, sa hun, og jeg så at hun ikke fikk det til. Etter at plagene var borte var hun faktisk en unormalt blid baby, vil jeg påstå. Selv visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro om kiropraktorbehandlingen. Det er etter sigende vanlig at kolikk gir seg rundt tremåneders alderen, og hun var vel akkurat tre måneder da behandlingen startet. Jeg følte meg aldri helt sikker på om det bare var et sammenfall at hun ble bra da.

Selv om jeg i ettertid har visst at hun var litt stiv, og at KISS handler om dette, har jeg altså aldri koblet henne og KISS. Ikke at det gjør så mye hva det kalles, men det var litt tankevekkende allikevel for meg å se denne koblingen nå. Når et barn er urolig og gråter mye, tenker man så ofte bare på kolikk og mage-/luftsmerter. Kanskje har noen KISS-barn vondt i magen også, men det er da isåfall bare en konsekvens av noe annet. Og alle de ungene som får hjelp for kolikk hos kiropraktor eller liknende, de har vel strengt tatt ikke kolikk men en låsning/KISS. Dette kolikkbegrepet er med andre ord både diffust og ganske misvisende, syns jeg, og er med på å kamuflere de egentlige plagene og i verste fall er det også en hindring for at barnet får den riktige hjelpen. "For kolikk er vanlig, og man vet ikke hvorfor noen barn har det, men det går over rundt tremåneders alder, så det er bare å holde ut."

Jeg kom til å tenke på en ting til. Det sies at kolikk er et ikke-eksisterende begrep i mange kulturer hvor de har en mer "naturlig" tilnærming til barneomsorg, med mye bæring, øyeblikkelig respondering, osv, og at man hører aldri barnegråt i mer enn noen sekunder. Men slike låsninger oppstår for eksempel på grunn av en hard fødsel. Er ikke barna i disse kulturene utsatt for låsninger? Eller har de kunnskap som gjør at de nyfødte får raskt hjelp?

Nåvel, dette ble kanskje ikke så veldig interessant for andre, men jeg syns det var litt godt å få ned disse tankene jeg plutselig gjorde meg i forhold til de erfaringer vi har.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 12:43
Jeg synes det du skriver er interessant! Men så er jeg jo kanskje litt over gjennomsnittet interessert i dette da... :fnis:

Jeg må bare prøve å gjøre begrepet KISS litt klarere, slik at jeg ikke jeg skaper forvirring. Forkortelsen KISS står for Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Störung eller Kinematic imbalance due to suboccipital Strain på engelsk. På norsk blir det oversatt til Øvre nakkeledd indusert symmetriforstyrrelse. Så når fagfolk bruker begrepet KISS så snakker de utelukkende om låsninger i de øvre nakkeledd.

Det er veldig godt å ha et ord/ begrep å benytte i denne sammenhengen, men jeg synes det er viktig å belyse at man også kan ha låsninger lenger nede i skjelettet når man først er inne på temaet. Kroppen finner jo så mange måter å kompensere på og hos veldig mange av barna som har låsninger i nakke finner man også låsninger lenger nede, som f.eks mellom skulderbladene og i bekkenet. Det er også et verktøy når man nå ønsker å sette fokus på KISS at det i lengre tid har vært "aksept" for at barn kan ha låsninger eller blokkeringer lenger nede i systemet som kiropraktorene fokuserer på når man går til dem med et kolikkbarn. Da er det plutselig mange flere som kjenner seg igjen og er litt mer åpne for at kanskje det er noe hold i påstanden om at barn med nakkelåsninger kan utvikle ulike symptom og plager som stammer fra disse låsningene.

Mange barn vokser dette av seg etter hver som de blir mer mobile, jeg har inntrykk av at bevegelse og styrking av muskler gjør at kroppen noen ganger ordner opp selv. Men hos noen barn blir låsningene værende, og ubehandlet kan det gi nye problemer senere. Dette er det de kaller for KIDD, øvre nakkeledd indusert dyspraksi og dysgnosi. Dyspraksi betyr klossethet og dysgnosi betyr sanseintegrasjonsforstyrrelse, evnen til å bearbeide sanseinntrykk. Så ubehandlet kan låsningene forårsake ting som forsinket motorikk, uro, hodepine eller mageproblemer, noen kan få problemer med skolearbeid og konsentrasjon mm.

Fordi det er så lett for å bli mistolke disse låsningene for å være andre ting som kolikk eller senere i ekstreme tilfeller som atferdsproblemer eller adhd ( har ikke sett dette selv, bare lest om det) så tenker jeg at det er verdt pengene og bryet med å få sjekket det opp hos kyndige folk - fremfor å slite med usikkerhet og problemer som kunne vært unngått.
Som du sier så er det så godt å endelig få oppleve babyen sin som den h*n egentlig er - og ikke bare som en trist liten skapning som plages med noe vi ikke forstår. Og om ting ikke ordner seg etter første behandling, så er det alltid lettere å mestre gråtingen og kommentarer fra omverdenen når man vet årsaken til at barnet er urolig.

fru Potethode
19 Nov 2007, 13:46
Har Lillegutt på fanget, får ikke sagt så mye, men Perle og Sommerfugl har mange poeng!

Jeg vil faktisk påstå at kolikk"diagnosen" er en leges falitterklæring og at det egentlig er noe annet som plager ungen.

Matintoleranse, smertefulle låsninger, refluks...

Selvfølgelig kan luft være vondt! Det vet alle som har fordøyd noe... Men det skal ikke være riktig at en baby hylskriker i timesvis.

dessuten er terskelen til kolikkdiagnosen latterlig lav. Fra Apotek1:


Kolikk defineres som intens og utrøstelig gråt og uro som varer i mer enn tre timer i døgnet, i mer enn tre dager av uken, i mer enn 3 uker.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 14:29
En ting som jeg glemte å skrive om, men som du Perle nevnte, er ammeproblemer. Dette kan ofte være det første man legger merke til hos barn med låsninger i nakken. Begge mine hadde vondt for å gape høyt nok, og glapp taket ofte. De kunne suge en stund og så kaste seg bakover med et hyl.
Allerede på barselavdelingen merket vi dette og det var faktisk samme damen som begge ganger skulle forsøke å hjelpe meg å legge barna til. Jeg husker damen så godt på grunn av de skitne neglene med avskallet neglelakk og jerngrepet hun tok rundt nakkene til barna da hun forsøkte å tvinge dem på brystet samtidig som hun dro meg i brystene.
Begge ganger ble løsningen min å ligge på siden og la barna nærme seg brystet på egenhånd, uten å føre dem mot meg ved å ta dem i nakken - heller styre matfatet på plass i det de gapte godt nok.

Mange jeg har snakket med i ettertid av våre erfaringer med KISS, som selv slet med ammingen og kanskje måtte gi opp, har beskrevet symptomer på KISS når jeg stiller dem spørsmål. Dette er noe jeg har tenkt mye på.
Til tross for at jeg er en ihuga ammerforkjemper så forstår jeg så mye bedre de som må gi opp nå som jeg kan identifisere meg med noen av problemene de møtte på. Jeg kjenner folk som har boblet av innestengt raseri når jeg snakker om amming, som har fått ammeforkjempere så langt oppi halsen at det er skummelt å nærme seg dem. Og jeg kan forstå litt av reaksjonen når jeg hører på dem. De har kanskje fått høre velmenende råd fra dag en av, råd som er gode å ta med i en normal barseltid med et helt friskt barn, men som blir til anklager og kritikk når man så gjerne vil få til ammingen men ikke klarer.
Min egen motivasjon for å få til til ammingen var min mors aversjon mot amming og velmente råd når hun i sin tid ikke fikk dette til. Jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare, for bøkene sier jo at alle kvinner skal kunne amme, og mor måtte ha tatt feil. Likevel er det en god del ting som er utenfor en mors makt, hvis barnet ikke klarer suge godt nok i starten får hun ikke opp melkeproduksjonen - uansett hvor ofte hun legger til barnet, for sugetakene er ikke effektive nok. Når barnet bare klarer å sutte og ikke suge ordentlig blir man jo som alle vet sår - og da er man kjapt inne i den onde sirkelen.
Hadde det ikke vært for at ungene våre hadde like vanskelig for å drikke av flaske som av brystet så hadde jeg nok gitt opp ammingen i startfasen, men jeg fikk ikke noe valg og det er jeg jo glad for nå da.

(En annen ting som er litt utenfor KISS temaet er dette med næringsverdi i melken og myten om at noen mødre har næringsfattig melk. Jeg trodde også at dette måtte være en myte, men har i ettertid snakket med noen som fikk analysert melken sin - og den var så og si uten næring, så da lærte jeg det.)

Thinkerbell
19 Nov 2007, 15:09
(En annen ting som er litt utenfor KISS temaet er dette med næringsverdi i melken og myten om at noen mødre har næringsfattig melk. Jeg trodde også at dette måtte være en myte, men har i ettertid snakket med noen som fikk analysert melken sin - og den var så og si uten næring, så da lærte jeg det.)

Det visste jeg ikke at var mulig. Hva kan årsaken være?

Perle
19 Nov 2007, 15:18
(En annen ting som er litt utenfor KISS temaet er dette med næringsverdi i melken og myten om at noen mødre har næringsfattig melk. Jeg trodde også at dette måtte være en myte, men har i ettertid snakket med noen som fikk analysert melken sin - og den var så og si uten næring, så da lærte jeg det.)

Men dette er faktisk en myte! Det er i tillegg praktisk umulig å måle riktig næringsinnhold i melka. Melkas sammensetning varierer gjennom døgnet, og den varierer i løpet av måltidet, den fete melka kommer når det er lite melk igjen i brystet. Og vi vet at barnet tømmer brystet mye bedre enn hva enn pumpe greier. Skulle man greie å få et riktig mål, må man pumpe alle måltidene i løpet av en dag, og man må greie å få med like mye av den fete ettermelka som det barnet får med seg når det gjerne ligger og kosesuger litt på slutten av måltidet. Det sier seg selv at det ikke går. Alle mødre har nok næring i melka, men enkelte barn kan få for mye formelk, og da kan man ha et problem. Det stemmer allikevel at næringsinnholdet varierer fra kvinne til kvinne, men det tilpasses ved at barnet dier en gang eller to mer i døgnet.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 16:43
Men dette er faktisk en myte! Det er i tillegg praktisk umulig å måle riktig næringsinnhold i melka. Melkas sammensetning varierer gjennom døgnet, og den varierer i løpet av måltidet, den fete melka kommer når det er lite melk igjen i brystet. Og vi vet at barnet tømmer brystet mye bedre enn hva enn pumpe greier. Skulle man greie å få et riktig mål, må man pumpe alle måltidene i løpet av en dag, og man må greie å få med like mye av den fete ettermelka som det barnet får med seg når det gjerne ligger og kosesuger litt på slutten av måltidet. Det sier seg selv at det ikke går. Alle mødre har nok næring i melka, men enkelte barn kan få for mye formelk, og da kan man ha et problem. Det stemmer allikevel at næringsinnholdet varierer fra kvinne til kvinne, men det tilpasses ved at barnet dier en gang eller to mer i døgnet.

Ja det er denne forkunnskapen jeg også hadde, at det bare er en myte. Likevel hendte dette med dette barnet. Det er mulig at det er mer bak denne historien (som for eksempel medisinske årsaker hos mor), men barnet selvregulerte måltidene og hadde fri tilgang til brystet -samtidig som mor var opplyst om at det er viktig å få med den fete ettermelken og lot barnet ligge lenge ved brystet, og var likevel underernært og ble til slutt innlagt på sykehus. Mener på ingen måte å skape engstelse hos noen, eller å skape unødvendig debatt - jeg ville bare vise et eksempel på at det kan oppstå avvik fra regelen.

Sommerfugl
19 Nov 2007, 17:26
Æsj, nå fikk jeg helt vondt i magen ved tanken på at jeg har skremt eller opprørt noen her angående dette med morsmelk og næringsinnhold...det var ikke meningen. Jeg har ikke nok kunnskap til å analysere den konkrete situasjonen jeg henviste til eller å forsvare det faglig - det var bare en avsporing basert på en erfaring hos noen jeg har tillit til, og ikke ment som en bastant påstand.
Jeg beklager!

Perle
19 Nov 2007, 23:25
En ting som jeg glemte å skrive om, men som du Perle nevnte, er ammeproblemer. Dette kan ofte være det første man legger merke til hos barn med låsninger i nakken. Begge mine hadde vondt for å gape høyt nok, og glapp taket ofte. De kunne suge en stund og så kaste seg bakover med et hyl

Jeg lurer på hvor mange barn det gjelder som ikke greier å ta brystet etter fødselen, og i hvor mange tilfeller det skyldes låsninger i nakken.

Jeg har etter hvert blitt obs på at låsninger i nakken kan føre til at barnet ikke tar brystet. Jeg har tenkt litt på det i dag, at det burde finnes en prosedyre for hva de gjør på barsel når det er et barn som ikke tar brystet. Man skal jo absolutt ikke gjøre slik som den pleieren du ble utsatt for, det vet alle som kan litt om amming. I stedet burde man da prøve å finne ut hvorfor barnet ikke tar brystet, for det må jo være en årsak. Kort tungebånd er en mulig grunn. Noen barn greier ikke å ta brystet fordi det å ligge på siden slik som er vanlig, faktisk gjør det vanskeligere å få tak. Barnet blir ganske fastlåst, og det hindrer barnet i å bruke kroppen sin på riktig måte for å få tak i brystet. For mange hjelper det da å ligge mage mot mage oppå mammas mage. Noen barn har rett og slett så liten munn at det blir vanskelig å gape over et stort bryst, og de kan kanskje hjelpes ved at man former brystet litt, eller kanskje barnet rett og slett må vokse seg litt større. Og så har man de som har låsninger i nakken. Det finns kanskje flere grunner også. Burde man ikke ha en prosedyre der man sjekket og prøvde ut det ene og det andre? Det tviler jeg på at finns. Er slike låsninger noe man kan sjekke ut på helt nyfødte babyer? Dersom det er det, burde det jo sjekkes på sykehuset når barnet ikke tar brystet.

fru Potethode
20 Nov 2007, 00:04
Junior hadde verdens beste sugetak, ble nesten ikke sår enda vi hadde ikke peiling noen av oss. Følte meg jo som verdens mest grusomme mor når jeg avbrøt ammingen, men jeg klarte bare ikke høre på den hjerteskjærende gråten mere. Ingen "fagpersoner" kunne forstå hva som var galt siden han hadde så utrolig bra tak.

Sett i ettertid ser jeg jo at han gråt fordi stillingene var grusomme og at svelget var så trangt at det rett og slett var vanskelig å få i seg væske. Ungen holdt jo på å drukne når vi ga han vanlige flaskesmokker. Drakk av nyfødt størrelse til han sluttet med flaske, han. Selv nå, snart tre år, sliter han stort med å drikke av sportstut han ikke kan regulere selv.

fru Potethode
20 Nov 2007, 00:06
Dere snakker om næringsinnhold i morsmelk. Det finnes gjennomsnittstabeller på næringsinnholdet. Vi førte nitidige tabeller over Juniors morsmelk inntak og de tabellene brukte barnelegen til å regne ut ca næringsinntak. Ble selvfølgelig brukt veiledende (villedende?) da varasjonene, som sagt, er store fra kvinne til kvinne.

Vet også at det kan måles, men da var det snakk om eksklusiv pumping til fastlåste tidspunkt og dermed blir det jo helt feil i forhold til et selvregulert barn.


Er slike låsninger noe man kan sjekke ut på helt nyfødte babyer? Dersom det er det, burde det jo sjekkes på sykehuset når barnet ikke tar brystet.

Kiropraktoren som har behandlet Lillegutt hadde deler av praksisen sin på en barneklinikk og har behandlet babyer ned i to-tre timer etter fødsel. "Noen ganger vet man at det er noe galt, så hvorfor vente?"

En ting til: Tar du barnepleier-taket i nakken på et KISS barn er du nesten garantert brystrefusjon. Området fra øre til øre og fra bakhodet og nedover kappen er svært, svært ømt. Vi kan ikke tenke oss graden av smerte, tror jeg. Den klassiske rape-på-skulderen stillingen er drepen for sånne små.

Jeg har hørt smertehylet når pleieren tar et slikt tak og jeg har hørt smertehylet ved en brannskade :bag: og jeg tror nok jeg vil anbefale stekefett fremfor "tradisjonell" ammeveiledning.