PDA

Se full versjon : sove på eget rom...



reddik
16 Apr 2007, 15:44
jeg fikk meg noe å tenke på i går da jeg var på besøk hos en venninne av meg.
Datteren hennes er 2 1/2 måneder eldre enn vesla mi. Fra hun var 3 måneder har de lagt henne på eget rom, noe jeg synes virker slitsomt da hun våkner alt fra to til fem ganger pr natt for mat.
Vi har hatt vesla hos oss hele tiden, ikke samsoving (virker som om hun sover bedre i egen seng), men i egen seng på vårt rom hele tiden. Hun har selv valgt å sove hele natten igjennom fra hun var 2 måneder, vi har ikke "kura" henne på noe vis. Vi legger henne kl 20, da sovner hun selv og sover frem til rundt 07.

Venninnen min fikk sjokk da hun hørte at Isa "fremdeles" sov med oss, hun mente at vi kom til å få et kjempeproblem når vi flytter henne inn på eget rom senere. Dette er en problemstilling jeg ikke har tenkt over en gang, det må da vel ikke bli et problem?!?
Hun mente at Isa ville få sjokk når hun ikke så oss når hun våknet og at vi kom til å få en redd og utrygg unge. Det var alt for sent å begynne ed tilvenning til eget rom når hun nærmet seg året. Jeg heller mer mot at barnet hennes har en større tilbøyelighet til å bli utrygg, er som sagt blitt lagt på eget rom fra 3 måneders alder, har vist frykt for fremmede en god stund allerede, leker lite selvstendig osv.
Jeg vil ikke fordømme venninnen min, hun behandler barnet sitt i beste mening. Men vi har litt forskjellig oppfatning om hvilken mening som er den beste.

Hva er deres tanker om dette?

Jeg vil legge til at vi nå bor i en toroms leilighet, men flytter til en treroms til sommmeren. Pr i dag har ikke Isa mulighet til å få eget rom.

Taratroll
16 Apr 2007, 15:52
A har nettopp fått eget rom. Den første natta sov hun der alene hele natta, men de 2 siste nettene har hun sovet inne hos oss. Ikke fordi hun er utrygg, men fordi det ble litt for spennende med alle lekene på rommet hennes. Og da ble det vanskelig å roe seg ned. Så jeg vurderer om vi bør skaffe et lagringsystem som gjør at lekene blir litt mer bortgjemt når vi rydder dem bort om kvelden.

Jeg tror iallefall at barn som får gjøre ting når de er klar for det blir tryggere enn barn som blir tvunget til å bli selvstendige. Og babyen din er jo ikke 6 måneder en gang. I tillegg kan du jo argumentere med at det er anbefalt at barna sover på samme rom som foreldrene siden det gir lavere risiko for krybbedød.

Christine76
16 Apr 2007, 15:57
Jeg tror overhodet ikke at du kommer til å få noe problemer fordi hun sover på deres rom nå. Deler heller ditt syn på at når denne jenten våkner så ofte at det er et problem for foreldrene så er kanskje hun litt utrygg.

Men det trenger ikke å være sånn. Erlend har helt fra han var et par måneder gammel vist en klar preferanse for å ligge på eget rom. Han sover bedre der. Så da lar vi ham jo selvfølgelig få gjøre det. Nå er han syk, og sengen har flyttet inn til oss, men det er mer for min del..

kjersti
16 Apr 2007, 16:17
Med tanke på krybbedød anbefales det faktisk å ha barnet på rommet hos seg fram til de har blitt ett år.

Jeg tror ikke du vil få ei utrygg jente av å ha henne hos dere, bare dere tar prosessen med å legge henne på sitt eget rom i deres eget tempo.

Perle
16 Apr 2007, 16:25
Å la babyen sove på eget rom frarådes fordi det gir økt risiko for krybbedød. Det forundrer meg stadig at mange ikke vet dette, eller velger å ignorere det.

Dersom dere lar datteren deres få flytte over på eget rom i sett eget tempo, er det overhodet ingen grunn til at hun skal bli utrygg. Dersom dere derimot tvinger henne over på eget rom og ignorerer de signalene hun sender ut, tror jeg det er mye større sjanse for at hun kan bli utrygg.

Blomsterpiken lå forresten på vårt rom til hun var ca 4-4,5 år. (Nå husker jeg ikke lenger hvor gammel hun var da hun flyttet.) Det var en eller annen gang før Lykketrollet ble født. Prinsessen ble lagt på eget rom mye tidligere. Vi oppfattet henne som tryggere enn storesøsteren. Nå i ettertid vet jeg ikke om alt vi gjorde den gang var riktig, aller helst skulle vi ha samsovet med Prinsessen.

Eple
16 Apr 2007, 17:12
Hallo! Hvem har problematiske netter sa du?;)

Neida- når dere flytter vil alt snus på hodet likevel og nye rutiner må innarbeides. Bare følg hennes tempo så løser det seg uten problem overhodet. Det er jeg sikker på!

Mine har vært i senga, sluttet med det og begynt igjen da vi flyttet de gangene vi har flyttet. Så sakte men sikkert trenger de ikke oss så mye lengre og da flytter de ut av seg selv. Men flytting kan være stor omveldtning for en liten tass, så Isa vil nok trenge dere nære en stund da. Og så flott at hun får det hvis hun trenger det- da trenger hun ikke å våkne x antall ganger om natten for å få forsikret seg om at dere er der.

Lykke til!

gjest
16 Apr 2007, 17:23
Tulla flyttet tidlig på eget rom, hun var under halvåret i allefall.
Grunnen til det var at vi forstyrret søvnen hennes når hun lå på rommet vårt, ikke bare når vi kom inn for å legge oss, men hun kunne også våkne av at vi snudde oss i sengen. På eget rom fikk hun roen hun trengte til å sove hele natten, og hun var mye mer uthvilt og klar for en ny dag. At hun nå har kommet tilbake og samsover er en ny del av historien.

Det jeg mener er at det finnes mange grunner til å flytte barnet over på eget rom. For tulla mi var det best slik. Og det er det som er viktig for meg. At jeg gjør det som er best for tulla og dermed også best for meg. Du må gjøre det du mener er riktig for dere. Du kan heller backe opp venninna di så hun blir tryggere til å ta egne valg for barnet sitt.

Petrina
16 Apr 2007, 19:19
J fikk eget rom da hun var 17 måneder, jeg kunne godt hatt henne lengere inne på vårt rom, men ble litt presset av mannen som gjerne vil lese på sengen hver kveld. J hadde ikke problemer med overgangen, hun sov bedre når hun ikke ble forstyrret av oss. Nå hender det jo ofte at vi samsover selv om vi har hvert vår rom. Noen netter har hele familien byttet senger :blomsterfjes:

Jeg tror ikke det er noe problem å flytte barn over på eget rom etter de har fylt ett år, heller tvert imot. Og det kunne ikke ha falt meg inn å latt en baby sove på eget rom.

Petrina
16 Apr 2007, 20:19
J fikk eget rom da hun var 17 måneder, jeg kunne godt hatt henne lengere inne på vårt rom, men ble litt presset av mannen som gjerne vil lese på sengen hver kveld. J hadde ikke problemer med overgangen, hun sov bedre når hun ikke ble forstyrret av oss. Nå hender det jo ofte at vi samsover selv om vi har hvert vår rom. Noen netter har hele familien byttet senger :blomsterfjes:

Jeg tror ikke det er noe problem å flytte barn over på eget rom etter de har fylt ett år, heller tvert imot. Og det kunne ikke ha falt meg inn å latt en baby sove på eget rom.

reddik
16 Apr 2007, 21:40
tusen takk alle sammen, det er så fint å få støtte for det man mener og tror på =) :blåblomst:

vi kommer til å ha isa sammen med oss helt til både barn og foreldre er klare for det. Jeg vet iallefall at jeg ikke er klar for å ha henne på eget rom ennå, ihvertfall ikke når hun viser så tydelig at hun vil være der hvor vi er!

Jeg vil samtidig si at jeg har stor respekt for dere som har lagt barna på eget rom i tidlig alder, dere har virkelig klart å lese signalene deres =) De har sagt fra om et behov og har blitt hørt og fått respons, akkurat som de som sover sammen med barna i lang tid.
Jeg håper at reddikmannen og jeg klarer å bli veldig lydhøre og varsomme ovenfor reddikbarnet vårt =)

ezi
16 Apr 2007, 21:50
z sover fortsatt med oss, og jeg merker at hun sover dypere nå enn før, da kan vi lese fint i senga, slå på lyset, tom snakke på soverommet. Der er ikke heeelt set samme som om vi sov separat, men jeg har ikke planer å flytte (i vårt tilfelle blir de oss som flytter til et annet rom) enda.

Filipine
16 Apr 2007, 21:55
Våre sov i vår sent hver natt inntil de var rundt halvannet. Da var det så mange oppvåkninger og sparking av hverandre, at vi tenkte vi kunne forsøke å flytte dem. Vi syntes det var utrolig rart, og syntes egentlig det var for tidlig! Men det gikk over all forventing, en lang periode. De sov helt klart bedre på eget rom.

Så har det vært perioder hvor begge, eller en av dem sov med oss igjen, men akkurat for tiden forlanger de å sove på eget rom. Ofte ender en av dem i vår seng i løpet av natten. Da er det nesten så vi har hentet den andre også, for det virker så kjipt at vi skal ligge der alle tre, og en liten alene.

Men nå er de klare på hvor de ønsker å sove, både når de våkner om natten og når de legger seg.

Augusta
16 Apr 2007, 22:12
Storebror la vi på eget rom tidlig, kanskje han var en måned gammel, jeg husker ikke helt (skjønner ikke nå hvordan jeg klarte det). Han har alltid virket trygg i sovesituasjonen, og har alltid vært lett å legge. Vel, kanskje ikke akkurat nå for tiden, han er mer opptatt av å leke. I perioder når han har våknet mye på natten har en av oss sovet på madrass ved siden av sengen hans.

Lillesøster ligger på samme rom som oss, i bagen til vognen fra hun blir lagt om kvelden, og i vår seng fra første nattamming. I natt la jeg henne tilbake igjen i bagen etter amming, og da sov hun helt til morgenen! Så jeg vet ikke helt hva hun liker best, men hun sov bedre i natt i hvertfall, i motsetning til andre netter der hun spiser 3-4 ganger.

Magica
17 Apr 2007, 09:49
Lillegutt sov på eget rom fra han var fem mnd,på den tida våknet han av alt,bare en dyne som begde seg var nok,og hadde da problemer med å sove igjen.på eget rom sov han mye bedre,men det gjelder ikke nå lenger,etter heftig forkjølelse sover han for det meste i vår seng igjen.Eget rom eller ikke-se barnet ann tror jeg er best.Det blir nok ikke noe problem for dere å flytte jenta på annet rom senere,men en reaksjon vil jo kanskje komme hvis hun da er for liten til å forstå hvorfor.

-diab-
18 Apr 2007, 01:51
Da storebror var baby hadde vi bare ett soverom, og der sov vi alle. Men så ble han så var for lydene fra oss, rundt ettårsalderen, tror jeg, at vi begynte å bære ham ut på gangen når vi la oss - ommøblerte med andre ord hver eneste kveld og morgen... Fungerte supert!

Vesla sov inne hos oss til hun var godt over året, husker allerede ikke når vi flyttet henne inn til storebror. Men hun sover altså på rom med broren, og har sånn sett ikke fått et eget rom (har bare to rom, så de må sove sammen). Flyttingen var helt problemfri, for hele familien. Og ikke noe prblem for vesla, selv om hun altså var mer enn året.