Dosering jevnt over døgnet

Du viser det så tydelig hva du vil. Du vil spise. Du vil sove. Du vil opp. Og du vil framover. Du er så nær så nær å knekke koden, og hele kroppen og all dens energi ligger bak forsøkene. Så da superfar satte håndflatene mot de gode små føttene dine så du ditt snitt til å skyve deg framover - og sprakk opp i et underbart smil!

Slik er den søte kløe - å streve mot et mål med friskt mot og en dose pågangsvilje.

Men av og til kommer den sure svie, når reservekraften er brukt opp og ansiktet havner ned i gulvet. Musklene orker ikke lenger løfte hodet og det kommer klagende strupelyder.

Og jeg tenker med glede og gru på den dagen motorikken virker og du styrer skuta mot legoberget. For det er ikke mulig å feiltolke ditt blikk der du er plassert på en -foreløpig- behørig avstand.