Dosering jevnt over døgnet

Som en film i høy hastighet

Ranger dette innlegget
av den 12 Jun 2010 kl. 21:39 (3268 Visninger)
Det er hva jeg ser for mitt indre når migrenen har satt seg fast med bankende klør og nekter å slippe taket. Mitt i natten med min gode baby tettinntil og den største på en underarmlengdes avstand, mitt i natten med to rolige og jevne åndedrett, mitt i natten med regnets taktfaste drypp - mitt i natten der det er en ro i alt er et stort uro i mitt hode. Jeg prøver å gripe et bilde eller en tanke som flagrer forbi, jeg ser tanken for meg i et sentrum, mens de andrer svirrer rundt fort fort fort, pulsen er høy og kroppen urolig. Og når min gode baby begynner å vri på seg og vil ha påfyll, er det en prøvelse å ligge i ro til han er mett.

Men den ene tanken jeg griper er den lille perspektivtanken over noe jeg fikk vite på dagen. At en småbarnsmor jeg har jobbet litt med har uhelbredelig kreft. Jeg kjenner litt på tanken og føler sorg, medfølelse og lykke over at det ikke er meg. Det er verre å kjenne på empatien i den snurrende karusellen, men jeg vet at den er der når dagen kommer og jeg er frisk i hodet. Så jeg fortsetter å vri meg rundt, bader i min svette som kom etter frostriene, kjenner på kvalmen og drikker litt vann -vel vitende om at dette går over. Mitt morskap går aldri over, og mitt mareritt er å overleve mine barn.
Stikkord: Ingen Legg til/endre stikkord
Kategorier
Ukategorisert

    Kommentarer