Ringblomst  

Gå Tilbake   Ringblomst > Informasjon fra Ledelsen > Månedens konkurranse

Vis avstemningsresultater: august poll
1 1 6.25%
2 0 0%
3 0 0%
4 4 25.00%
5 3 18.75%
6 1 6.25%
7 7 43.75%
Stemmere: 16. Du kan ikke stemme på denne undersøkelsen

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #1  
Gammel 25 Aug 2008, 22:22
Jeano Jeano er aktiv nå
nyforelsket og lykkelig
Administrator
 
Ble medlem: 03 Oct 2006
Innlegg: 8,918
Standard poll august konkurransen

1.Jeg føler vel egentlig at det kommer i denne kategorien at vi har bestemt oss for å forlate "storbyen" og flytte på landet... Vi skal flytte hjem til plassen der mannen min har vokst opp. Plutselig for noen uker siden kjente jeg at nå er det nok tid for å gjøre det. Men jeg er veldig redd også! Hvordan kommer det til å bli?
-Om det kvalifiserer får være opp til dere å avgjøre Vi flytter okke som

2.Jeg begynte å ta tran denne uken....det vil si min kjære utfordret meg....den satt langt inne, men det gikk nå ned..

3.Jeg utfordret min telefonskrekk!! Man skulle ikke tro jeg har det, for jeg er ikke beskjeden i heletatt. Men jeg har aldri være glad i å ringe til folk når jeg må presentere meg. Men dette er noe jeg måtte lære meg med tanke på yrket jeg satser på.

Så det jeg nå har gjort er at jeg har fått meg jobb som innebærer masse telefoner hver dag. Jeg ringer opp til personer jeg ikke kjenner og må presentere meg. Dette er en jobb som omhandler faget mitt, så det er også veldig relevant for studiene.

For meg er det en stor bragd å i dag kunne ringe og presentere meg uten å være noe urolig, mot for før når jeg var kjempe stressa når det begynte å ringe i andre enden.


4.Jeg er REDD for slanger og ormer (til og med mark ) Jeg er så redd at jeg ikke plukker bær i skogen på sommeren, for man vet aldri hva som kan være under blåbærlyngen. Jeg nesten kaste opp når jeg tenker på huggorm og når det regnet må jeg for det meste se opp eller veldig langt fram, for man vet aldri hvor det kan være en mark (lang, feit og sleip....grøss).
I dag skjedde det grusomme eller banebrytende. Ungen og gubben skulle på Oslo reptilpark for å se krokodille, da Lillemann er helt hekta på det dyret.
Jeg tenkte meg lenge om før jeg bestemte meg for å bli med.........monstrene er jo bak lås å slå der, heheheh (litt nærvøs).
Vi tittet rundt og det gikk bra, men SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ: De tok ut en pytonslange for at de som ville kunne holde........(bør jeg løpe???????)
Den så ganske så rolig ut, så jeg kvinnet meg opp og og ba dem holde i hue så jeg kunne TA på dyret (skjelver litt nå bare av å skrive om dette). HMMMMM merkelig den var ikke slimete i det hele tatt, faktisk tørr........merkelig....de holdt jo hodet bort så jeg tok litt mer på den. Den var hard, faktisk veldig hard å ta på. Hadde trodd de skulle være myke.
Så når jeg først hadde vært så tøff så mente slangepasseren at jeg skulle holde den. Er du GAL holde monsteret helt av meg selv...svette....svette....skjelve...svette....skj elve...så skjedde det merkelige ut av min munn som det et JA. Hjelp jeg gjorde det. Jeg tok på holdt pytonslangen helt av meg selv. Det er sprøtt, jeg med min fobi holdt det jeg er mest redd for. Litt stolt nå.

Dette er min overgå meg selv historie, den kom spontant, men jeg vet ikke pom jeg hadde gjort det igjen. Skal se om jeg får lagt ut et bilde som ble tatt med mobilen, det ble veldig mørkt, den det var ikke bildekvaliteten jeg tenkte mest på når jeg stod der med en levende slange i hendene



5.Jeg har liksom havnet litt - hjemme - i de siste årene?
Jeg ordner slike praktiske ting, mat, klær, hvor er laderene og sokkene og hvem skal være hvor når og sånn.

Men ikke denne helgen, nei!

Jeg har tatt initiativ og organisert.
Jeg har informert mannen om hva som kommer til å skje.

Vesla og jeg skal på Finse, med en annen jente og hennes mamma, vi skal telte, vi skal lage mat på stormkjøkken, vi skal gå til blåisen. Vi skal ikke ha hjelp av en mann til å sette opp teltet, eller til å lese kart og styre GPS. Vi skal ha JENTETUR!

Jeg har handlet inn helt selv, pakket helt selv. Sekken min veier 17,5 kilo. Veslas 3,2.

Mannen sov på sofaen, la junior og luftet hunden. Jeg har ikke lagt noen planer eller føringer for deres helg. Jeg vet ikke om det er mat i skapene eller rene klær i hyllene. De får klare seg selv. Er jeg riktig riktig flink, så ringer jeg ikke hjem heller når jeg har dekning. Bare fordi jeg kan klare selv. Så det så.

Gleder meg!

Kan oppdatere med at Finseturen var en stor suksess. Jeg kan jo faktisk sette opp telt, og sekken kunne jeg bære mange kilometer innover fjellet. Vi koste oss skikkelig! Alt vi hadde med fungerte som planlagt, og jenteturen var skikkelig god for Vesla og meg. Langt inn i hjertet - god. Og jeg ringte ikke mannen - men han ringte meg. 3 ganger.

6.
Jeg har født tre ganger selv om jeg var veldig redd...
Jeg turde å satse på en mann selv om jeg var et "brent barn"
Jeg har holdt tale i bryllup

ellers så er jeg ikke så tøff. Da jeg traff en dame med en slange i dyreparken så skrek jeg og løp mot alle menneskene. Og hyperventilerte og mannen min holdt på å dø av skam Den slagehistorien over gjorde meg helt uvel... Hatten av for den altså!

7.
Ok – litt langt, men…
Her kommer historien rundt et av mine tøffeste valg…

Min første fødselsopplevelse var ikke særlig god. Jordmorfeil gjorde at jeg fikk alvorlige rifter fra helt inne på livmortappen og til bak over endetarmsåpninga. Timene, dagene og ukene etter fødselen var preget av at jeg mistet minst 2,5liter blod, måtte vente 7timer på ledig operasjonsstue, fikk en liten fødselsdepresjon og at Skjura gråt og gråt og ikke ville sove mer enn 15min i strekk… Jeg var plaget av fødselsriftene i over 1 år etter fødselen. Skrekken etter første fødsel satt så sterkt i at vi bestemte oss for å vente noen år med å skulle få flere barn.

Men det gikk liksom ikke helt etter planen, gitt. Plutselig var jeg gravid. Og jeg fikk fullstendig panikk. Dette var jeg IKKE klar for. Pga de alvorlige riftene fra forrige fødsel ble jeg undersøkt for å se om det var ”forsvarlig” å føde vaginalt denne gangen. Den første kirurgen mente bestemt at jeg burde gå for planlagt keisersnitt, men at ”det er selvfølgelig heeeelt opp til deg selv hva du velger å gjøre”… HVA??? Skal JEG være i stand til å vite hva som er det beste? Jeg tror ikke naturforvaltning fra videregående gjør meg i stand til å ta veloverveide medisinske beslutninger… Med hjelp av ei fantastisk jordmor fikk jeg heldigvis time hos ny kirurg for å samtale litt om ”hva jeg burde velge”. Heldigvis kom jeg til en fornuftig fyr som klarte å forklare at sjansene for en alvorlig rift denne gangen ville være mindre enn ved forrige fødsel, men noe høyere enn for øvrige andregangsfødende. Litt klokere nå… Men, hjelpe meg, for et vanskelig valg å ta. Tanken på fødsel gjorde meg kvalm og angstfylt. Gubben mente jeg burde ta keisersnitt. Den første fødselen var minst like skremmende for ham, som måtte se på at jeg nesten blødde i hjel med vår nyfødte datter liggende på magen min. Det var også han som satt med Skjura i armene sine i 6 timer mens han ventet på at de skulle få blodtrykket mitt såpass opp at det var forsvarlig for dem å komme inn til meg. Jormora ville helst ikke mene noe som helst. Hun var bare opptatt av at jeg skulle føle meg trygg på at dette kom til å gå bra. Uansett hva jeg ville velge.

Plutselig hadde jeg tatt valget. Jeg ville bestemme meg i god tid, slik at jeg kunne innstille meg mentalt på hva som skulle skje. Og jeg skulle føde normalt! Valget overrasket alle, og kanskje mest meg selv. Men jeg hadde så inderlig lyst få oppleve en ”normal” fødsel. Kjenne på at kvinnekroppen faktisk er lagd for å sette livets mirakel til verden. Og innerst inne trodde jeg at det kom til å gå helt fint. Selv om frykten var overveldende. Fra sykehuset fikk jeg heldigvis forsikring om å få den mest erfarne jordmora når jeg skulle komme inn til fødsel.

Og fødselen kom, etter modningspille, 15 dager over UL-terminen. Det var som om kroppen var like nervøs som hodet mitt… Det gikk ganske greit helt til pressriene skulle starte. Da ble minnene for sterke. Jeg fikk fullstendig panikk. Dette ville sikkert ende som sist… ”Jeg vil ikke presse! Jeg tør ikke presse!”. Jeg måtte ha sett helt skrekkslagen ut, for gubben måtte sette seg for seg selv i et hjørne. Han var sikkert like redd som meg. Heldigvis var jordmora rolig og avbalansert. Og etter mye overbevisning fikk hun meg til å skjønne at jeg faktisk var nødt til å presse… Hehe. Når hodet var på tur ut, og det presset som verst var jeg helt sikker på at jeg kom til å sprekke. Men alt jeg tenkte på var at "nå må han ut, uansett hva som skjer... og så skal jeg vel takle det om det blir som sist". Så jeg presset, om noe motvillig... Og belønningen kom i form av en stor, vakker og veldig sulten gutt. GU så stolt jeg var!!!

Skarven var hele 4642 gram og 54cm lang. Godt jeg ikke visste DET når jeg skulle bestemme meg for å føde normalt.
__________________
Blomst 97
Bell 99
Bobble 04
Lille Mille 08
Svar med sitat
  #2  
Gammel 26 Aug 2008, 12:22
Jeano Jeano er aktiv nå
nyforelsket og lykkelig
Administrator
 
Ble medlem: 03 Oct 2006
Innlegg: 8,918
Standard

stem iveg folkens
__________________
Blomst 97
Bell 99
Bobble 04
Lille Mille 08
Svar med sitat
Svar

« Forrige tråd | Neste tråd »
Trådverktøy
Vis utskriftsvennlig utgave Vis utskriftsvennlig utgave
Videresend denne siden med email Videresend denne siden med email
Visningsmoduser
Linjærmodus
hybridmodus Bytt til hybridmodus
Trådmodus Bytt til Trådmodus

Regler for innlegg
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Nå er klokken 14:11.


Drevet av: vBulletin versjon 3.7.2
Copyright ©2000 - 2008, Jelsoft Enterprises Ltd.

Oversatt av: lavkarbo.no, fitnessprat.no, barnemix.no, n4f.no, mfl.