
Jeg var bare inne og leste da du la ut denne tråden, kom ikke på noe å bidra med, siden vi har ei som sliter litt med å legge seg i det siste vi også.
Hun er nesten to mnd yngre enn din H, har ikke fått noen yngre søsken el.l. men ellers høres det veldig likt ut. Fra å legge seg med et fornøyd smil og kose med Bæ har hun gått til å begynne å gråte (ikke normal sutring som gir seg idet jeg går ned trappa), og protestere veldig tydelig. Hun vil ned i stua igjen, og har sovnet på mitt eller farens fang de fleste kveldene nå. Men hun sovner jo, så det går jo på et vis. Blir bare korte kvelder for meg. Dvs, lite tid til å gjøre ting som er umulig å få gjort når hun er våken.
Er så godt å høre at det har skjedd hos mange, for midt oppi det så blir man gjerne litt frustrert og klarer ikke helt å gjenta mantraet om at "this too shall pass"...
Særlig vanskelig er det når hun våkner på natta, og plutselig ikke klarer roe seg som før etter en slurk og litt kos. I natt var det bare pupp og masse nærhet, og ligge knødd oppi meg. (samsover ikke til vanlig lenger, men jeg orket ikke sove i hennes 130 cm lange seng...) Kan ikke si jeg sover særlig godt da. Og Sjømannen bare fnyser og stønner når det er "bråk" om natten. Skulle så gjerne hatt et eksta soverom nå, slik at vi kunne fått kosen og trøsten uten å være redd for å vekke andre osv. Nå våkner Pille om vi er på jentene sitt rom og Sjømannen om vi er på vårt soverom... Sofaen er ikke et alternativ å sove på...
Ja, ja, det jeg ville med dette innlegget var vel bare å si at jeg er så glad for Ringblomst - det hjlper meg å være mer tålmodig å få ting litt mer innni perspektiv å henge her med dere alle! *Stor klem*
__________________
Mamma til Pille mai-04 & Sprelli des-07, sambo med Sjømannen. . . . .
"Happiness is a choice. It is not a function of circumstances or of the behavior of other people.
No one makes you happy but you. Teach happiness by being happy, and by being happy with your child." (Fritt sitert: Naomi Aldort)
|