Hun vil ikke legge seg lenger:(

Hurra, hun sovnet på sofaen klokka 20.00 i dag hun har ikke sovet i hele dag da, og det gjør hun ofte i bhg, men sjelden hjemme lenger. så hun var så trøtt! hehe. hun hoppet fra fangt til fangt sikkert hundre ganger og til slutt satt hun seg på armleende på sofaen med alle putene og dynene sine også la hun hodet på de mens hun satt med rompa oppå bena sine.

vi begrenset snakkingen til henne, men koste henne på nakke osv. som hun bad om selv. så fint at hun klarte det tenker jeg, sa vet jeg iallefall at vi ikke er avhengig av bilkjøring, og at hun sovner slik en stund er helt ok, vi får prøve og bevege oss nærmere og nærmere senga etterhvert. vi prøver senga først alltid altså, men hun vil ikke.

søte jenta vår skulle ønske jeg kunne lese tankene hennes og finne ut hva det er som plutselig har skjedd de siste dagene.

Så godt at det fungerte!

Jeg tenker at det ofte vil skje endringer i hvordan ungene våre er. Plutselig vil de finne andre måter å gjøre ting på. I dag sovna H på sofaen deres. Kanskje hun trenger det noen dager? Og så tenker jeg at om dere ikke stresser med dette, men bare fortsetter med å prøve å legge henne i senga, så vil dette etterhvert gå seg til igjen.

Men du - så deilig at dere slipper bilkjøring da!

Jeg var bare inne og leste da du la ut denne tråden, kom ikke på noe å bidra med, siden vi har ei som sliter litt med å legge seg i det siste vi også.

Hun er nesten to mnd yngre enn din H, har ikke fått noen yngre søsken el.l. men ellers høres det veldig likt ut. Fra å legge seg med et fornøyd smil og kose med Bæ har hun gått til å begynne å gråte (ikke normal sutring som gir seg idet jeg går ned trappa), og protestere veldig tydelig. Hun vil ned i stua igjen, og har sovnet på mitt eller farens fang de fleste kveldene nå. Men hun sovner jo, så det går jo på et vis. Blir bare korte kvelder for meg. Dvs, lite tid til å gjøre ting som er umulig å få gjort når hun er våken.
Er så godt å høre at det har skjedd hos mange, for midt oppi det så blir man gjerne litt frustrert og klarer ikke helt å gjenta mantraet om at "this too shall pass"...

Særlig vanskelig er det når hun våkner på natta, og plutselig ikke klarer roe seg som før etter en slurk og litt kos. I natt var det bare pupp og masse nærhet, og ligge knødd oppi meg. (samsover ikke til vanlig lenger, men jeg orket ikke sove i hennes 130 cm lange seng...) Kan ikke si jeg sover særlig godt da. Og Sjømannen bare fnyser og stønner når det er "bråk" om natten. Skulle så gjerne hatt et eksta soverom nå, slik at vi kunne fått kosen og trøsten uten å være redd for å vekke andre osv. Nå våkner Pille om vi er på jentene sitt rom og Sjømannen om vi er på vårt soverom... Sofaen er ikke et alternativ å sove på...

Ja, ja, det jeg ville med dette innlegget var vel bare å si at jeg er så glad for Ringblomst - det hjlper meg å være mer tålmodig å få ting litt mer innni perspektiv å henge her med dere alle! *Stor klem*

Sovnet på i fanget på pappaen i sofaen igår også. det ble senere da, halv ni men for all del. hun ble nok litt overtrøtt føsrt, en hel dag med styr og bursdagfeiring sliter jo ut de fleste. det virker som om det går i positiv retning fordi når hun våkner på natten nå får hun ikke anfall mer(altså nå har dte gått to dager så det kan jo skje igjen) men hun tar smokken og legger seg ned igjen. cluet er å være tidlig ute! men i dag tidlig i fem tiden våknet hun og gryntet og kom med noen klynk, jeg avventet og så sovnet hun igjen! så det er ikek lett og vite hva som funker når. men på morningen strekker jeg meg heller i retning av latskap, da skal vi uansett opp om noen timer, så funker det ikke så er det jo ingen krise.