Ringblomst  

Gå Tilbake   Ringblomst > Familie > Samliv

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #11  
Gammel 20 Oct 2009, 13:36
katari katari er ikke aktiv
tobarnsmamma
 
Ble medlem: 27 Apr 2008
Sted: Ullensaker
Innlegg: 2,565
Standard

nei skuespill er ingen god løsning. barn merker så godt på kroppen når foreldrene ikke har det bra. samme hva du sier og gjør så merker de at noe ikke er bra. det er heller ikke noen lur ide for noen av dere voksne, det går jo bare utover dere alle og gå og gjemme på alt som er vondt.

og hvem er egentlig han til og bestemme at han synes at dere ikke sliter. det er jo tydelig at han har ett syn på saken som er helt vridd i forhold til virkerligheten,. hva mener han skal til for at man skal slite da? mishandling? synes den måten han snakker til deg på er litt det samme som psykisk/verbak mishandling jeg

nei, vær så snill og ta kontakt med familivernkontoret. jeg vet det sikkert er skremmende men dere kan jo ikke fortsette slik. jeg lover deg at det komme rtil å bli en så stor lettelse og bare få fortalt noen hvordan du har det. sender deg litt styrke jeg, og håper du tar skrittet for deg selv og barna dine.
__________________

Svar med sitat
  #12  
Gammel 20 Oct 2009, 16:17
Moder'n Moder'n er ikke aktiv
Syngende mamma
 
Ble medlem: 25 Apr 2008
Sted: Oslo
Innlegg: 2,341
Standard

Kjære deg. Dette er en fryktelig vanskelig situasjon å være i.

Få hjelp! Du har forsøkt å snakke med mannen din, men han har ikke vært mottakelig. Da kan han ikke forvente at du ikke skal snakke med andre om dette. (Det kan han egentlig ikke forvente uansett, men det er nå så sin sak.) Han mener problemet ligger hos deg, og kanskje det er riktig? Hva vet egentlig vi? Men det har egentlig ikke så mye å si. Du er ikke fornøyd. Det burde han tatt tak i.

Når han ikke gjør det, så må du få hjelp til å bearbeide tankene dine og følelsene dine slik at du kan finne ut hva du skal gjøre videre. Ta kontakt med familiekontoret. Og så syns jeg du kan snakke med moren din. Når hun allerede vet at du har det vanskelig, så har hun sikkert lyst til å kunne hjelpe deg og i det minste være en samtalepartner for deg. Men det er vanskelig for henne å komme med negative kommentarer om ditt forhold uten å risikere å såre deg. Så jeg tror du må invitere henne til samtale, rett og slett. Du må våge å vise deg sårbar - i det minste for din mor. Vise at din familie dessverre ikke er så perfekt som du gjerne skulle ønske. Først da har du mulighet til å bearbeide dette, tenker jeg.

Ellers lurer jeg på: Føler du noen gode følelser for ham? Eller har alt bare blitt trist og leit? Hvis alt bare er dårlig og du ikke har noen gode følelser for ham mer, så syns jeg det er naturlig å begynne å tenke på et liv uten ham.

Når det er sagt, så vet jeg litt om det å leve med en fraskilt mann. Min mann har en ex-kone han har to barn sammen med. Og for å si det slik: Det er slett ikke enkelt. Jeg ser at mange her sier at det ikke er bra for unger å vokse opp med foreldre som bor sammen og er "slemme" mot hverandre - vel, det er slett ikke sikkert at det blir bedre av at de skilles. Spesielt om det du skriver om mannen din er sant.

Jeg får nemlig inntrykk av at han ikke ville hatt hemninger mot å snakke stygt om deg til barna, for eksempel.

Ta vare på deg selv som best du kan i denne tiden. Håper du ganske snart får bedre tider.
__________________
Svar med sitat
  #13  
Gammel 20 Oct 2009, 19:24
Al-Kemia Al-Kemia er ikke aktiv
plutonium
 
Ble medlem: 13 Oct 2006
Sted: Ski
Innlegg: 5,227
Standard

Red clogs:
Har vært i et lignende ekteskap. Ikke helt det samme, men likt. Klarte å dra med eksen til rådgivning, men til slutt gikk det ikke lengre og jeg fant ut at jeg ville ikke lære dattera mi at man skal ofre seg totalt for en annens velbehag - som uansett ikke blir verdsatt.
Man kan ikke forandre folk og oppfører han seg dårlig og har ingen interesse av å oppføre seg på en annen måte... så kommer han ikke til å forandre seg uansett. Jeg ser du har en stor lojalitet mot mannen din og i utgangspunktet er det en god egenskap, men jeg tror også at du får det ekstra tøft på den måten. Det nytter ikke å la en annen voksen få all lojalitet og ikke ha et fnugg igjen til seg selv. Alt med måte - til og med det gode.
Så jeg støtter forslaget om å prate med noen du kjenner og har tiltro til kan ha gode ører til å lytte med og lure ting å si.
Jeg følte meg og som en sviker når jeg snakket med noen andre om hvordan jeg hadde det - fordi det utleverte eksen. Men som sagt - til slutt måtte jeg sette ned foten og trekke grensa og det var en dårlig kombinasjon med en partner som ville ha hele verden og alt inni. En del av det som har skjedd mellom meg og eksen kommer jeg heller aldri til å si til noen fordi jeg synes enkelte episoder har vært for ekle.

Uansett: jeg tok barnet og gikk for snart 2,5 år siden og jeg angrer ikke. Både jeg, barnet og eksen har fått det mye bedre hver for oss. Vi samarbeider godt, funnet ut hva vi slett ikke kan diskutere og kan prate om resten. Han har blitt en god bekjent. Og etter jeg gikk så har han tatt et langt steg fremover som pappa. Han finner på ting med Kiddo og gjør det som må gjøres. Før kunne han nesten ingenting før jeg en dag kom med henne og sa at han måtte passe henne i helga fordi jeg måtte sove. Da forsvant alle problemer og det gikk utmerket. Jeg har en langt større respekt for eksen nå - selv om jeg også er veldig glad for at jeg slipper å streve mer med han - vi er for forskjellige på enkelte punkter. Enkelte ting han driver med hadde fått meg til å klikke i vater om jeg hadde bodd sammen med han, men nå bare er jeg glad for at det overhodet ikke er mitt problem og kan ignorere det hele.

De aller fleste samlivsbrudd går greit - jeg tror det bare er noen få som utvikler seg til en slik ekkel stillingskrig der man muligens bruker barna for å skade ekspartneren.

Lykke til videre og send gjerne pm om du vil snakke mer.
__________________
Gullungen Maya dubbedåre født mai 2005


Dogs have masters; cats have staff
Svar med sitat
  #14  
Gammel 21 Oct 2009, 10:02
Red clogs Red clogs er ikke aktiv
Junior Member
 
Ble medlem: 20 Oct 2009
Innlegg: 6
Standard

Hei igjen jenter.
Katari: Det som er at at søsteren hans har vert i et voldelig forhold. Som hun har kommet seg ut fra. Så derfor så blir det å snakke litt stygt til hverandre ingenting å syte for. Men jeg sa til ham en dag at derosm jeg ikke hadde vert så sterk psykisk så hadde jeg sikkert ikke hatt så mye selvfølelse igjen.(Sur mann, men måtte få si det. Han ble da sur for jeg antudet at han drev med psykist terror) Men for all del han sier jo fine ting også, men de betyr liksom ikke så mye, når en føler de blir sagt fordi han har litt dårlig samvittighet, eller vil ha sex.

Moder`n: Har jeg følelser for ham? Når han sier at han er glad i meg så sier jeg det ikke igjen for å si det sånn. Klarer det ikke. Jeg har sagt til ham at det har vert så mange episoder og at jeg mener at slik gjør ikke folk som er glade i hverander gjør ikke slik at den andre føler seg som en dritt mot så jeg elsker ham ikke. Nei. Jeg har følelser som en ikke skal ha om ektemannenmin i alle fall. De er der sexen kommer inn. Jeg mener at sex blir best derosm det er to personer som elsker hverander og vil være gode med verndre. De gangene vi har sex er det fordi jeg føler at jeg må eller at jeg er kåt og at han er en mann som kan tilfredstille meg. Vet det er litt slem men, sånn er det nå. (ikke det at det skjer så ofte, men inni mellom) Mye å tenke på = liten sex lyst. Jeg er likegyldig til ham. Jeg venter bare på neste gang han skal si noe som sårer, meg eller barna.
Det som er dumt er at jeg er vanligvis en veldig positiv person, som prøver å finne løsninger. Men her har jeg kjørt meg fast.
Jeg er veldig flink å snakke om broren min og hvor flinke de er å tenke på barna når de har skillt lag. Han er helt enige om det er kjempeviktig, så jeg håper jo det event går bra.

Al-Kemia: Hvordan klarte du å få ham med?
Jeg kjenner jeg er kvalm og dårlig av at jeg sitter og prøver å finne ut av ekteskapet vårt uten at han er med. Er liksom litt redd for at han skal finne det ut og bli sur for at jeg ikke sier no etil ham! Han skjønenr ikke at jeg har prøvd. Han har sagt to ganger at dersom han og barna! (jeg har ikke nevnt barna da) er så forferdelig og at jeg ikke får lever det livet som jeg vil. så får jeg bare flytte ut. Dette er når jeg seier at jeg føler at jeg ikke fikk gjort det jeg kunne før vi fikk barn. Men jeg skjønner ikke hvordan han får til å snu det slik at det er min feil. Jeg var sykemeldt noen måneder for jeg streset og tenkte for mye. Han visste (vet) ikke det var dette jeg gikk og grublet på. i tilegg til skole jobb og barn.
Jeg skulle da ifølge ham selv være glad for at han var så sterk at han "holdt ut " med meg i denne peroiden. Da hadde jeg ikke så lyst på sex og ble sur dersom han ble det. Han får det til at det er jeg som er vanskelig, ikke at det er blitt slik på grunn av alle episodene som han har styrt i stand. Ja han får dårlig samvittinget etterpå og synest det er dumt gjort. Men jeg vet at det kommer til å skje igjen. Og når jeg sier noe om det så har han alltid blitt bedre enn før og at jeg ikke må rippe opp i gamle ting. Men jeg mener jo at det er tiden vi har ilag som lager forholdet vårt.

Slik som i går så sov han på sofaen nede i stua. Han blir alltid så irritert dersom de leker litt for voldsomt. Han klarte å rope ut at minstejenta måtte tegne litt roligere!? Da prøvde hun å snu en stor tegneblokk. Ropte også ut at han ble helt tullete i hode av slike unger som er helt turbo i hode. Ropte flere ting og viser at han er veldig oppgitt over de. Får vond inni meg og synest ikke det er rett over for de at jeg ikke sier noe heller.
Her er det som oftest jeg ikke synest det er greit og sier tilham at det ikke er greit å holde på slik. Ja jeg gjør det når barna er der. Gjorde det ikke tdligere, men nå er det blitt slik. Begeret er fullt.
Men i går sa jeg ikke noe. Jeg hadde bestemt meg for å si det når de hadde lagt seg.
Så da spurte jeg ham: Er det grit å rope til ungene på den måten?
(Med vanlig stemme) "ja jeg la ikke merke til noe spesielt så da må jeg jo synest det er greit."
Så jeg spurte en gang til jeg: Ja men er det greit? ja jeg syns vel det..eller nei det er ikke det, men jeg gjør nå det.
Så var det ferdig snakket om.


Ble langt igjen dette. Men jeg har en lang vei å gå for å finne et svar også

-Red clogs
__________________
"But when she dances with her red clogs on, everything feels fine, everything feels fine, at least for a moment"
Svar med sitat
  #15  
Gammel 21 Oct 2009, 10:34
katari katari er ikke aktiv
tobarnsmamma
 
Ble medlem: 27 Apr 2008
Sted: Ullensaker
Innlegg: 2,565
Standard

må bare skyte inn noe kort her. han har jo rett i at du ikke kan forvente å ha det samme livet nå som før du fikk barn da. det blir mer og gjøre hjemme, mindre tid med venner osv. jeg er heldig om jeg klarer og komme meg ut ett par ganger i mnd for å treffe en venninne. og da har jeg minstemann på slep(fordi han fullammes). men at dere burde sammarbeide slik at du får en frikveld innimellom, det synes jeg bare er rimelig.

her trener mannen to kvelder i uken så jeg har vel "samlet opp" en del kvelder etterhvert. jeg føler iallefall ikke at jeg trenger å be noen om lov før jeg drar noe sted. men vi spørr hverandre om sånne ting uansett da, av respekt.

det virker litt på meg som om mannen din er litt ute etter å gjøre deg irritert. og det å si at han skal ta barna og du kan stikke.. vel.. sånn kan det ikke fortsette. det er ikke noe respekt og tillit i dette forholdet. og det er jo det som er grunnlaget i etthvert forhold.

håper du får snakket med noen og at dere får hjelp til å ordne opp mellom dere og med barna, jeg tenker at det ser ut som en opplagt situasjon jeg da. om dere ikke kan komme tilbake dit dere en gang var, hvor ting var bra-da synes jeg det beste for deg og barna og han er at dere skiller lag.

Lykke til
__________________

Svar med sitat
  #16  
Gammel 21 Oct 2009, 11:40
Red clogs Red clogs er ikke aktiv
Junior Member
 
Ble medlem: 20 Oct 2009
Innlegg: 6
Standard

Katari:
Nei nei nei for all del. Jeg tenker ikke slik, at jeg skal ikkje gjøre noe hjemme eller ikke være der. Det er som oftest etter barna har kagt seg at jeg gjerne en gang i blandt ville ha gjort noe. Ikke det at jeg gjorde noe spesielt før vi fikk unger heller. Men dersom jeg sier at jeg har lyst til å gå og treffe noen eller gjøre noe alene så skal han alltid vise sin missnøye før jeg "siden han er så snill" kan få lov til å gå. " men jeg blir vel ikke lenge?" "du er vel hjemme sånn ca 11?"
Jeg kunne bare tenke meg at når jeg sa at det var noe jeg ville gjøre så fikk jeg en liten oppmuntring i stedenfor at det er jo nokk å gjøre hjemme rydde vaske klær og alt annet som hører med til et hus. "så koselig" eller " ja det var lengesiden, det blir sikkert gøy"

Siden han ikke gjør blir det vanskgere for meg å spør om lov. Selfølgelig spør jeg ham. Det går ikke an å lage planer uten at han har fått dagt sin del. Da blir han litt sånn at han ikke vil snakke med meg for jeg har avtaltsøndagsmiddag uten at han fikk lov si sin mening. Og når jeg spør ham om hva han vil gjøre så har han jo ikke så mangeforslag.
Han synest det er dumt at jeg vil være enten med min fammilie eller hans hver helg. Men grunnen er jo at jeg ikke orker å være alene med ham og barna. Barna og jeg har det myke kjekkere når vi er med noen. For da er han annerlades enn når vi er alene med barna.

-Red clogs
__________________
"But when she dances with her red clogs on, everything feels fine, everything feels fine, at least for a moment"
Svar med sitat
  #17  
Gammel 21 Oct 2009, 19:17
Al-Kemia Al-Kemia er ikke aktiv
plutonium
 
Ble medlem: 13 Oct 2006
Sted: Ski
Innlegg: 5,227
Standard

Hvordan jeg fikk med eksen - tja - han så at vi slet og han ville vel forsøke å gjøre noe. Han skjønte alltid like godt som meg at vi ikke hadde det helt bra. Eller så følte han seg presset. Han følte seg presset til alt mulig bare jeg spurte. Vil du gifte deg med meg? ble tolket som at han hadde ikke noe valg... så kanskje han følte at han ikke hadde noe valg og når jeg da hadde fikset time så måtte han bli med. Aner strengt tatt ikke hvorfor han ble med.

Men du har anledning til å dra på familievernkontoret alene også. Han kan ikke nekte deg å gå ut døra, vel? Og om han bedriver frihetsberøvelse på deg - så mener jeg det er et stort juridisk og psykisk overgrep - inklusive at han psykisk eller verbalt påvirker deg til å være hjemme mot din vilje (inklusive om han overbeviser deg at du med egen vilje holder deg hjemme og ikke pga noe som han har sagt eller gjort) og ikke nødvendigvis gjør noe fysisk... til den grad at du heller burde oppsøke politiet eller et krisesenter enn familievernkontoret.
Blir det problematisk mht barna så ta dem med - de har garantert en lekekrok eller noen ansatte som kan aktivisere dem mens du tar en prat med en eller annen samtalepartner.
__________________
Gullungen Maya dubbedåre født mai 2005


Dogs have masters; cats have staff
Svar med sitat
  #18  
Gammel 22 Oct 2009, 12:03
Red clogs Red clogs er ikke aktiv
Junior Member
 
Ble medlem: 20 Oct 2009
Innlegg: 6
Standard

Al-Kemia:
Nei for all del jeg har det ikke så gale at jeg må blande inn politiet for all del. Men der er det igjen, det er mennesker som har det mye verre en meg som trenger hjelp mere enn det jeg gjør. Så jeg bør egentlig ikke si noe.
Hadde han vert slem hele tiden så hadde det kanskje vert enklere. Men det er jo det som er litt av problemet. Han er snill og grei og omtenksom. Men så kommer desse periodene der jeg føler meg som en dritt.
Men vi får se hva som skjer. Alt ordner seg til slutt på en eller annen måte.

-Red clogs
__________________
"But when she dances with her red clogs on, everything feels fine, everything feels fine, at least for a moment"
Svar med sitat
  #19  
Gammel 22 Oct 2009, 13:00
svart panda svart panda er ikke aktiv
Senior Member
 
Ble medlem: 23 May 2007
Innlegg: 288
Standard

Psykisk vold er verre enn fysisk vold, og det er ingen blåmerker å vise fram heller. Du må ønske å gå selv, men dess lenger du blir, dess verre er det å ikke bli nedbrutt! Jeg måtte forelske meg på nytt i en annen før jeg kom ut av mitt galskapsforhold for noen år siden, og da hadde jeg ikke barn en gang (heldigvis).
Svar med sitat
  #20  
Gammel 22 Oct 2009, 14:33
Moder'n Moder'n er ikke aktiv
Syngende mamma
 
Ble medlem: 25 Apr 2008
Sted: Oslo
Innlegg: 2,341
Standard

Sitat:
Opprinnelig skrevet av svart panda
Psykisk vold er verre enn fysisk vold, og det er ingen blåmerker å vise fram heller.
Nå vet vi ikke helt om dette er tilfellet her - vi har bare fått se en side av saken. Men du har så utrolig rett, svart panda. Psykisk vold og psykisk maktmisbruk er helt forferdelig skrekkelig. Det bryter ned et menneskes selvfølelse på en helt annen måte enn fysisk vold (dog følger ofte psykisk vold med "på kjøpet" når fysisk vold utøves) og er totalt uakseptabelt.

Red clogs: Det høres ikke ut som om du har det bra - så langt derifra. Det høres ikke ut som om du har en mann som forstår deg og som respekterer deg. Det høres ut som om han har et noe merkelig syn på både hvordan man behandler sin ektefelle og sine barn.

Få hjelp! Ta kontakt med familiekontoret og be om at du alene kan få snakke med noen for å finne ut av din situasjon. Snakk med moren din og få noen å dele dette med.

Og du: Det er ganske så irrelevant at andre mennesker har det verre i sine forhold. Du har det uakseptabelt i ditt forhold - det er nok til at du kan be om en endring. Håper du klarer å finne en god løsning for deg og dine!
__________________
Svar med sitat
Svar

« Forrige tråd | Neste tråd »
Trådverktøy
Vis utskriftsvennlig utgave Vis utskriftsvennlig utgave
Videresend denne siden med email Videresend denne siden med email
Visningsmoduser
Linjærmodus
hybridmodus Bytt til hybridmodus
Trådmodus Bytt til Trådmodus

Regler for innlegg
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Nå er klokken 22:00.


Drevet av: vBulletin versjon 3.8.2
Copyright ©2000 - 2009, Jelsoft Enterprises Ltd.

Oversatt av: lavkarbo.no, fitnessprat.no, barnemix.no, n4f.no, mfl.